mandag 5. desember 2011

Ukene på Haydom er over..vi forsetter reisen..

Hei, hei alle gode mennesker som befinner i regn/stormfulle Norge.

Blogginnlegg skrevet på torsdag(1desember). Den postet idag, mandag, pga dårlig nettilgang.
Vi(Sophie, Malin og Line) har nettop kommet til Arusha etter 3 uforglemmelige dager på Safari. Marianne befinner seg på veg opp til Kilimanjaro. Vi krysser alle fingrer og tær for at hun har det bra. Marianne: Du er savnet. Vi heier på deg, og er veldig glad i deg:)

Her kommer den siste oppdateringen fra Haydom Hospital. Siden Marianne fyker avgårde til Arusha i morgen, og vi andre på lørdagsmorning - blir dette det siste innlegget herfra. Noen tenker sikkert: Hvorfor skal Marianne dra i morgen? Joda folkens - sprek som hun er, skal hun gå Kilimanjaro. Hun satt her om dagen og leste en blogg fra en som hadde gått denne turen, noe hun fant ikke var for smart. Å lese om isfrost i teltet ga ikke en kjempegod feeling - det er bedre og erfare ting selv, eller hva sier dere?:)
Det er merkelig og tenke at 10 uker allerede er over. Hva har vi gjort på denne tiden her? Det er så masse att vi ikke helt klarer og ta innover oss alle opplevelsene, inntrykkene og erfaringene vi har fått. De får komme etterhvert, men vi setter pris på hvert sekund vi har fått opplevd, både positivt og negativt.

Det er spesielt en opplevelse vi ønsker å dele med dere. Det endte opp i tårer og latter. Kvelden i går(onsdag) endte opp på en måte vi aldri hatt sett føre oss. Vi hadde invitert alle sykepleiestudentene i internatet der vi bor til en sammenkomst, siden vi snart drar. Siden vi ikke ble mer en ca. 30 stk, fant vi ut at en stor BALJE med popcorn, to store kaker, frukt og 1kg sukker til teen(ja, 1kg, det spises sukker her nede). Vi tok RIMELIG feil. Etter 5min var det tomt. Bokstavlig talt. Vi stod litt paffe på siden, og trodde ikke våre egne øyne. Sjokoladepulver som vi hadde igjen(en stor, stor boks), ble også servert. Det var ikke snakk om 1 teskje til hver person. De fylte opp hele glasset med sjokoladepulver og sukker, og spiste dette med skje. Så, aktivitetsnivå var høyt etterpå. Vi danset(både afrikansk dans, og tradisjonell norsk sving). Vi svettet, lo og gråt. Noe så fantastisk. Afrikanere har jammen dansemoves, vi blir "litt" tømmerstokker iforhold - men putt putt.
Da kvelden plutselig gikk mot slutten, sa hun ene damen att de hadde noe de ville gi oss. Vi ble litt satt ut - gi oss? Vi ble stilt ut på gulvet. Musikken ble skrudd på, og de kom dansende ut med fire kangaer(store skjal). Vi ble helt rørt. De danset med disse kangaene, og kom og kledde på oss. For en opplevelse - vi var helt varme i hjertet når vi etter noen timer krøp i sengen. En stor takk til en fantastisk gjeng!!!

Idag(torsdag) har vi fått sagt hade i salaen. Sophie var flink, og tok talen. Vi andre fant ut att vi ikke klarte dette(tårene ville komme). En stor takk til Haydom for en fantastisk mottakelse av oss - vi er mange erfaringer rikere, og føler oss heldige som har fått alle opplevelsene. Vi har vært heldige og fått treft mange nydelige mennesker, som vi vil huske for alltid. TUSENTAKK!

Håper dere nyter DESEMBER. JUHU. Hvor en julestemningen? Vi har over 30grader i dag, men jul - det gleder vi oss til.
STOR JULEKLEM:)))

lørdag 26. november 2011

O, jul med din glede:)

Heihei, alle nydelige venner og kjente hjemme:)

I morgen er det første søndag i advent, og vi sitter nå og diskuterer hva vi kan gjøre for å få litt julestemning. Dette er det vi har funnet ut:

* Malin har fikset hendene med rød neglelakk. Klapp til gode Malin som får oss i julemodus med en intens rød farge på hendene.

* Vi skal på jakt etter nisselue. Den ene afrianske sykepleiestudenten ligger ofte i sofaen og leser med en nissehue på hode. Vi lurer litt på om hun vett at dette er en julelue, eller? Koselig er det uansett. Sophie har en plan om i skjul bytte nisseluen mot pc`en til Line, si den ene studenten gjerne ønsket å kjøpe denne. Line ville jo bare være snill, så hu sa at pc`en ikke kostet mer en 600 kr i Norge. Dette skulle hun ikke sagt. Studenten jobbet lenge med å prøve å overtale Line til å selge denne.

* Ingefærte med kanel. Lukter jul. Det skal drikkes i morgen.

* Vi skal tilbringe lørdagskvelden med og se The Holiday. Alle har vell sett denne nydelige julefilmen med Jude Law? Ja, det vil vi tro. Viss ikke bør dere springe til filmutleie og se denne. Makan til skjønn julefilm.

Ellers går dagene her nede på Haydom i all fart - det er snart over, og vi begynner sakte men sikkert og bli veldig klar for det. Det er merkelig når vi vet det bare er 7dager til vi befinner oss på ferie. Da begynner det å krible i magen - det skal bli fantastisk. Det har vært 10 fantastisk uker, men en del skolearbeid har vi hatt, og det skal bli deilig og bli ferdig. Haydom vil bli savnet - men vi velger å ikke skrive et farvel til Haydom enda.

Denne uken har det regnet en god del. Regnsesongen har meldt seg, og det fører til at små, ekle krypdyr strømrer til området. Noe vi ikke er helt fan av. Gresshoppere har brutalt satt bosatt seg på internatet. Vi overdriver ikke når vi sier at det var omtrent 500 hundre inne på en gang. Veggene var ikke lengre hvite, men grønne. De lager så høye lyder, att Sophie som bruker og sove som en stein, våkner av dette. Line og Marianne hadde en uheldig, små ekkel epiosde natt til Søndag. Line satte seg i fred og ro på toalettet, men det ble brått endret av en skorpionlignende ting på doen. Dette endte med ett prosjekt på over 1time. Hjelperedskapet var en stol og en kost. Line med stokken i hånden og Marianne med insektssprayen - begge oppe stolen. Skorpionen skulle ikke få ta ett glasfe bitt av oss. Skorpionen ble delt i to. Klokken tre var vi i seng, svette etter å arbeidet med krypdyret. Vi gleder oss LITT til å slippe dette arbeidet hjemme, hehe.

Denne uken har vært spennende. Marianne og Sophie har blant anna vært med på øyeoperasjon. De fekk til og med spørsmål om de ønsket å assistere. Litt skeptiske fant de ut det var bedre å kikke på. Det tas som en kompliment. Line og Malin har fått være med på keisersnitt. Vi må innrømme alle 4 att keisersnitt ser ganske brutalt ut. Det rives, og babyen nærmere dras ut. Ut kommer morkaken, og ja. Trenger vi si mer? Spennende, og ganske utrulig at dette gjøres, å at det som regel alltid går bra.

Fredag var det nissefest på Haydom. Den hollanske gjengen her nede arrangerte dette, og det var bare helt fantastisk morsomt. Da vi kom, fikk vi alle et kversit navneskilt, der det stod navn og hvilke lag du var på. Det var nemlig 3lag. En hollansk på hvert lag. Det var ulike former for quiz, leker og alt mulig. Med oss til festen hadde vi 2 pakker hver, så hver runde kunne vi vinne og tape gaver. Med oss etter festen var vi enn tannkost, obama lommelykt(Obama er veeeldig populær her), lass med sjokolader, kakao osv rikere..Vi liker pakkeleker, og vi liker at Line og Mariannes lag vant(vi tror ikke vi står for dette).

Lørdag var planen slangefarmen. Vi skulle overnatte på farmen, spise nydelig mat. MEN, regnsesongen satte en stopper. Ettersom vegene her ikke er av asfalt, er vegene bare en stor sorpe. Vi sitter heller trygt inne i internatet, kikker på regnet, tenner lys - og nyter en god WOK middag og melkesjokolade(denne skal åpnes lørdagskveld). Vi gleder oss.

Ellers så har vi bare 4 jobbdager igjen - før vi bruker fredagen som en "takk for oss dag". Malin og Line skal være på CTC(Hiv/Aids klinikk) og Sophie og Marianne øye og diabetes klinikk.

Ønsker ALLE en fantastisk helg, og nyt første søndag i advent. Vi gjør vårt beste for å komme i julestemning. Line, Marianne og Malin elsker alt som har med jul å gjøre - vi skal jobbe for å få Sophie med på laget:)

Gode klemmer sendes fra oss!!!

onsdag 16. november 2011

Hakuna Matata - pole, pole...

Tjo og hei, alle sammen!!!

Dere lurer kanskje på hva overskriften betyr? "Pole, pole" betyr på Swahili "Rolig, stakkar" Noe du sier får å vise medfølelse, når en person f. eks snubler i veien. Vi hører ofte afrikanere roper etter oss når vi jogger og svetter tidlig om morniningen før jobb. De syns nok vi ikke er helt riktige. Ofte får vi både gamle menn, og unge barn som
øper ved siden av oss. Vi syns dette bare er koselig, vi må le når den gamle mannen løper med stokken ved siden av oss.

Vi fant ut att det var på tide med en liten oppdatering fra studentene nede i Afrika. I skrivende stund har vi akkuratt lagt oss en nydelig, god Wok. Grønnsakene her nede, inkludert fruktene - de er jo bare helt fantastiske. Vi kommer til å bli litt(veeldig) skuffet når vi kommer hjem og skal spise ananas, mango, gulerøtter, agurk ++. De er så ferske her nede. Vi får kjøpe sånn ca. 10 mangoer for 8kr. Colalight for 1.50 kr(til Line og Mariannes store glede). De afrikanske som jobber i kantinen bare ler av oss når vi kommer med store poser og ryggsekk og skal handle inn brus. Her nede er det ikke noe light. Her går det i sukker - og enda mer sukker. Vi var ute og jobbet med en skjønn sykepleier her en dag. Hun har diabetes, og likte godt att vi hadde tatt med colalight. "Min brus" - som hun sa. Men kanelboller og sukkerrør - det er nødvendig:) Vi syns de er herlige - hehe. Men halve koppen med sukker før teen skal oppi er vell litt ekstremt.

Vi tenkte først og skrive litt om helgeturen vårs til Arusha. Da vi ankom Tanzania og Arusha for 8 uker siden, syntes vi Arusha var en skitten by, det var bare masse skur, sorpe og rett og slett fattig. Vi likte ikke det vi så - det var liksom litt for nært og se alt dette. Men da vi ankom Arusha etter 7 uker på Haydom - da var Arusha rene storbyen. Vi kalte det "weekend tur til London". Når vi ankom hotellet på Arusha var vi i ekstase. En dusj? Er det sant? Varme dusj? Vi kom nesten på gråten. Det var ikke til å tro. Og ikke minst en stor dobbelseng. Vi kunne jo hoppe i denne sengen, uten å denge hode i taket. Noe så fantastisk. Marianne utrykkte det slik " Jeg er så lei å klarte ned den domme stigen ned fra køysengen. Skal bli deilig å kunne stå opp om morningen uten å KLARTE NED DEN DOMME STIGEN". Haha - det var mye lått å løye den helgen. Vi nøt laaaange dager på Impala Hotel(med basseng, sol og nyydelig mat).

Kveldene ble tilbragt på gooode resturanter, nydelig mat og drikke. Fredag var vi på Massai Camp. Dette må dere oppleve folkens. Massai er en stamme i Afrika som dere kanskje har hørt, at de er kjent for å hoppe? De har en helt utrulig spenst. De går som regel alltid med en pinne/stokk når de går, og har som regel bare et stort skjal(Kanga) over kroppen. På turen ned til Arusha tok vi en landcruiser(humpitene, trang og svett. Vi liker). Etter 2 dobesøket midt i ødemarken bak noen nakne busker, bestemte landcruiseren seg for at den ikke skulle gå lengre. Det resulterte til at vi musklene ble tatt i bruk - den måtte skuttes i gang. Jammen ble det vellykket. Vi kom oss fremt til Arusha etter ca. 6 timer med kjøring. Vi tok farvel med bergenstudentene her - noe som var trist. Vi kommer til å savne de rundt oss. Som dere kan se bilde av på bloggen fra sist innlegg - hjemturen ble tilbragt i minifly. Vi hadde på forhånd fått beskjed om max. 25 kilo per. person. Det er ikke så lett å holde når 4 jenter er på tur - alle sekkene var stappfulle av X antall kilo med havregryn, melk, ost og skinke, grovt mel og ikke minst tunfisk. Ingenting kunne ofres - vi møtte derfor opp på flyplassen med et overlass som er til å bli flau av. Takk til de andre passasjerne som nesten ikke hadde med noen kilo. Flyturen var fantastisk - 50 min i luften. Vi fikk se hele Haydom området frå luftperspektiv - helt nydelig. Alle satt med hjerte i halsen når vi skulle lande på den såkalte "flystripen"(jorde). Men vi merket fort at piloten var en dreven kar - vi landet trygt og var i ekstase etter flyturen. Det var godt å komme hjem til Haydom. Vi savnet til og med dusjene våre, som består av å sitte på huk og vaske håret i vasken. Det er en spesiell sjarm rundt dette som bare må oppleves. Da vi gikk tomt for vatn her om dagen, var det litt krise. Line og Marianne stod med Shampo i håret. Den ene afrikanske sykepleiestudenten såg dette. Hun kom bort og ba oss bøye oss over vasken. Hun brukte bøtten hun hadde med vatn(som hun skulle vaske klær i) til å spyle bort såpen. Det smeltet oss - medmenneskelig står høyt her nede.

Søndag og Mandag var en veldig spesiell dag for oss 4 her nede. Fra 12 - 15 november var det nasjonal vaksinasjons dager for Tanzania. Dette arrangeres ca. hvert 4-5 år. Vi var heldige og fikk være med på dette. Vi kjørte med landcruiser ca. 10 min fra området - og satt så og si 10-12 timer å vaksinerte barn. Det var en utrulig opplevelse - det var ikke mange stikk som skulle til, før vi hadde brutt denne såkalte skrekken for å sette sprøye. Søndag var det 195 barn innom og fikk vaksine, mandag 215 barn. Dette såkalte "vaksinasjonshuset" var litt ute i busken, og barn/foreldre kan gå omtrent 3 timer en vei for å komme hit. Noen gående, andre syklende. Ofte kom barn med lillesøster/bror bærende på ryggen. Det gjorde noe med oss - det er til å smelte av. En bror på 6-7 år sitter å trøster lillebror som nettop har fått sprøye. Det er ikke ofte vi ser hjemme. I forhold til nabolandene gjør Tanzania en veldig bra jobb med å tilby disse vaksinasjonene. Det er kjekt med å være med på også det forebyggende - ettersom vi har opplevd mye sykdom og dødsfall blant barn på sykehuset. Problemet er ofte at barn kommer veldig seint til sykehuset - og de er veldig syke. Det er mange barn som kommer - men som desverre ikke klarer seg. Det er tragisk og trist - og derfor er det godt å se at det blir fokusert på det forebyggende arbeidet.

Nå er vi godt igang med den 3. siste uken. Marianne befinner seg på den siste uken på psykritatisk avdeling, Sophie på RCHS(outrich), Line og Malin på ICU(intensivavdeling). Vi stortrives. Tanken på avreise om ca. 2 uker er både trist og merkelig. Det skal bli kjempe godt med sol og bading på Zansibar. Men tanken på å forlate Haydom setter en stor klump i magen på oss alle. Derfor velger vi å nyte de 2 siste ukene her - å bruke all våre krefter på menneskene her. Yte det arbeidet vi kan utføre.

Vi håper på snø på lille julaften når vi ankommer Sola Flyplass. Marianne får en GOD SMAKBIT av dette når hun skal på Kilimanjaro. Vi andre 3 er kjempestolt av henne. Hun hadde ikke med seg noe utstyr ned hit, bare litt ullklær. Hun har derfor fått både fjellsko, jakke og diverse av kjekke mennesker som har vært her nede. Hun har også gått til innkjøp av en diger lue i Arusha, som hun handlet på markede i 30-40 varmegrader(den skal kokes - vi er sikker på at den er brukt). I helgen er målet å finne boblejakke på markede. Vi må bare le - sa du boblejakke?

Vi ønsker dere hjemme en fantastisk uke:)) Vi savner dere, godtfolk!!
En stor klem sendes fra oss:))

Her kan dere se litt bilder fra vaksinasjonsdagen:


Her kan dere se bilde av Marianne når hun er i gang med vaksinasjoner av mot meslinger. Dette ble gitt til alle som var mellom 1 - 5 år.


Bilde av en gjeng med barn som har vært og fått vaksine. Disse kom alene, og bar på hverandre. Rørende.

l

Her kan dere se bilde av en ganske så stilig sykkel. Det er ikke unormalt at barnesetene er laget av en stol. Kreativitet, det kaller vi dette:)

tirsdag 8. november 2011

Litt oppdatering i bilder:)


Liten forklaring av bildene:

Bilde 1:
Her kan du se bilde av to nydelige babyer som ligger på nyfødt intensiv(ICU). Dette er ei intensiv avdeling for de premature/nyfødte. Vi har alle 4 vært innom denne avdelingen. Her er det mange inntrykk, og ofte veldig syke,små barn. Babyen til venstre er ikke mer en ca. 1000 gram, og gutten på siden er ca 2800. Det er stor forskjell - en kunne faktisk ikke kjenne at man hadde en liten babygutt på armene.

Bilde 2:
Her er bergenstudentene og vi 4 samlet utføre internatet vi bor på. Bergenstudentene er ferdige med sine 5 uker her - og de har nå reist avgårde på safari/Zansibar før hjemreise. Vi ønsker de en god ferie. Kjekt å bli treft med dere alle:)

Bilde 3:
Vi var på helgetur til Arusha. Å, så fantastisk. Sol, badebasseng og varm dusj. Det var så fantastisk - åh. Varm dusj var etterlengta, ikke minst att vi kan stå i oppreist stilling. Og dusjen var det skikkelig trykk i. Vi slapp og stappe hodet i vasken for å vaske håret. Men vi må innrømme det var deilig å være tilbake på Haydom området igjen. Vi føler oss litt hjemme her. Sengen, lukten, menneskene, sykehuset - alt. Åh - Lykke. Men vi er klare for arbeid i igjen - noe som både kan være en god latter med gode folk, og tårer for pasienter som er syke og som ikke klarer seg.

Bildet av oss når vi har landet på haydom. Vi tok minifly fra Arusha. Kjempegøy opplevelse. Anbefales.


Bilde 4:
Sophie og Malin trengte litt matpause på markede. Smultring - ikke feil:)

Bilde 5:
Marianne er kjempefornøyd. Her vasker hun bekken(så pas. går på do i). Disse vaskes i Norge i maskiner som vaskes med høy. temp så alle basselusker blir borte. Her består maskinen av 6 kraner som spyler bekkene i kaldt vann. Ja, hva kan vi si? hehe.

onsdag 26. oktober 2011

HALLO I LUKEN:)

Hei og hå alle sammen:)))
Da syns vi det var på tide med en liten oppdatering fra oss her nede på Haydom. I skrivende stund sitter Line og Malin og nyter et godt, glass med Cola - Cola. Det er kjempevarmt her nede om dagene - vi er litt overbevist om at det i dag var omtrent 40 grader(og vindstille). Vi velger og ikke snakke mer om været nå - så dere ikke blir bitre over den kalde vinden og regnet hjemme - som dere kanskje allerede er.

Det har dessverre vært litt "basselusker" på besøk hos oss i forrige uke, og de er forsatt litt til stede. Sophie var den første til og merke disse uvelkomne gjestene. Hodepine og sår hals gjorde henne slapp som bare det - men det gikk over i ligaste laget. Line var ikke så heldig, hun ble liggende hele helgen, og gikk glipp av brullypet som hun hadde gledet seg sååå veldig til. Til og med den afrikanskje skreddersydde kjolen hang klar. Men de tre andre jentene var heldige og fikk med seg denne spesielle begivenheten. Det var LITT av en opplevelse. Det som slo oss mest - brudeparet så ikke noe særlig glade ut i det hele. Mer lei seg kanskje. Vi hadde på forhånd fått vite at dette var normalt, fordi de da skulle "skilles" fra familiene, og starte egen. Det var trommer, trompeter og høylytte sang så og si hele dagen - og Malin var lettere sliten i hodet da hun kom hjem på kvelden. Det måtte være måte på sang og musikk. Til og med Line som lå syk hjemme i sengen kunne høre lydene. Så et tips til dere som skal være med i afrikansk bryllup: Ørepropper kan være smart - men for all del. Opplevelsen er fantastisk:)) Kveldens høgdepunkt var når den flotte, nydelige kaken ankom bordet. Sa vi kake? Åh, nei. Ikke helt en kake. Det var en helstekt SAU, som var pyntet med gulerøtter og agurk, og ikke minst en grasstuss i munnen. Noe så nydelig. Malin uttalte sa hun så dette synet: "Jeg nekter og spise fra den sauen". MEN hun kunne ikke la være og prøve en bit, og det smakte jammen ikke verst. Alt i alt var det en kjempe innholdsrik og kjekk dag. Vi hadde på forhånd bestilt bil som skulle frakte oss til og fra bryllupet. På vei hjem hoppet det 9 afrikanske passasjere inn i bilen - ikke at det var trangt i fra før. Vi satt nå som sill i tønner hele gjengen. Hun ene afrikaneren kunne snakke litt norsk, hun hadde vært barnepike for en norsk familie. Hun hadde et ønske. Kunne ikke jentene synge en norsk sang til de? Joda - vi slo til med tore tang. For en biltur - kjempestemning. Og til gjengjeld sang de, "Chakutumaini sina", en fantastiske sang de bruker og synge i Sala om morningen.

Denne uken har vi startet i ny praksis. Line og Malin har byttet til psykriatisk enhet og Amani Ward(avrusningsklinikk) hvor vi skal være i 2 uker. Sophie og Marianne skal være to uker nå på ICU(intensivavdelingen). Line og Malin har hatt noen spennende, men litt spesielle dager på psykriatisk enhet. Denne er veeldig annerledes fra en psykriatisk enhet hjemme, men folkene som jobber er veldig dyktige og inkluderer oss i arbeidet deres. En stor utfordring på denne avdelingen er språket. Det blir litt mer observasjon denne uken, mens neste uke når vi flytter over til Amani, kan det være lettere og være mer aktiv. Mange av disse pasientene snakker engelsk - noe som gjør det litt lettere for oss alle.

I morgen(torsdag) skal Line og Malin på fødeavdelingen. Dette ser vi VELDIG frem til, selv om det nok blir en veldig tøff opplevelse. Vi har hørt en del historier fra denne avdelingen, både gode og vonde, så vi ser frem til å få oppleve denne plassen. Det fødes ca. 20 - 30 barn i døgnet her nede. Det er gratis og føde her på sykehuset(frem til Januar 2012), så det er mange som kommer til Haydom for å føde. Vi gleder oss - dere hører mer om dette senere.

Sophie og Marianne stortrives på ICU. Begge er veldig positivt overrasket over endringene som har blir gjort den siste tiden på avdelingen. Det er mindre pårørende til stede, og sykepleirne får et mer helhetlig ansvar for pasienten. Det er også lettere og kunne obeservere pasienten når det ikke er 10 pårørende tilstede rundt sengen.

Idag(onsdag) er planen at vi skal besøke den ene sykepleiren som jobber på Lena Ward(barneavdelingen). Dette ser vi frem til. Vi har lagt frem et sett med klær til den minste jenta hennes - som en gave for att vi får besøke hjemmet deres. Det skal bli spennende og se hvordan de bor.

Vi håper dere har det flott hjemme - i regnet(neida), vi syns faktisk litt synd om dere. Og vi håper værgudene snart er med dokk. Vi kan sende dere litt sol og varme - for her nede er det HETT!!
STOR KLEM FRA OSS:)))

onsdag 19. oktober 2011

Litt til bilder


Med bilen vii hadde på turen på lørdag hvor vi delte ut klær til Hadzabe folket, veldig kjekt:)


Pete Oliver på snakefarmen vi besøkte. Dette er den største slangen han har inne for øyeblikket, pytonslange. Den er 18 fot og fanget i fri natur. Hun var veldig hissig når han prøvde ta henne opp den dagen, så hun havnet raskt ned i buret igjen:)




Her er vasken hvor vi rett som det er vasker håret, DEILIG:)


Line og et av barna på sykehuset:)


Klare for jobb...

tirsdag 18. oktober 2011

Her er noen få bilder:)


Her er et bilde av oss utenfor et av husene til Hadzabe folket.. Inni her var det svært lite ting, men det var en dobbeltseng med madrass!!


Dette treet bilr kalt et hellig tre.. Guiden sa at for lenge siden var en høvding som hugget ned alle trærne i området i forsøk på å bli kvitt tzetze fluene, men dette treet sparte de fordi det var hellig. Det sies at du sover trygt under det, og mange river av blader fra et tre eller en busk og legger under for å få oppfyllt ønsker:)


Dette er en dame som hører til Datoga folket. Bildet er tatt på senga inni huset hennes...


Dette er hvordan det stort sett ser ut på sykehusområdet. Alle bygningene er omtrent like og med disse fargene..


Vi legger ut mer bilder så fort vi har tid:)

søndag 16. oktober 2011

Hei igjen folkens:)

Da er vi endelig på plass me oppdatering igjen:)

Sist helg var veldig rolig egentlig.. Vi solte oss litt, gikk tur rundt Haydom fjellet, spiste Pizza på gjestehuset (veldig godt) og på søndagen var vi ute å spiste middag. Det var godt å komme seg ut litt, og spennende å prøve maten. Vi spiste «chipsnayai» som betyr chips med egg og ei høna. Det tok 2 1/5 time fra vi bestilte maten til vi fikk den for de måtte bokstavelig talt drepe høna først, så mens vi satt der hørte vi de drepte høna på andre siden av gjerdet. Høna var stort sett veldig seig så vi strevde med å bita av stykkene. Men vi ble gode mette, og fornøyde.

Ellers har vi begynnt å komme inn i ting på sykehuset.
På «Surgical Ward I» har Sophie vært et par dager i mottakelsen og ellers vært med en lokal student, det er også kjekt da det er en norsk sykepleier som er i mottakelsen. Og på «Lena Ward» har vi denne uken vært tilsammen 5 norske sykepleierstudenter, noe som til tider har vært litt utfordrende pga fordeling av arbeidsoppgaver. Men har gått veldig godt. De største utfordringene på sykehuset er at det er vansklig å kommunisere med pasientene fordi vi ikke kan språket, det er vanskelig å finne utsyr så det går mye tid på å vente å gå rundt å hente ting og samtlige av oss er overrasket over hvor sent personalet her nede jobber til tross for gjerne akutte og livstruende situasjoner. Men det er mange flinke sykepleiere og leger, de får hjulpet enormt mange mennesker avdelingene er alltid proppfulle, og de er flinke å bruke å dra nytte av de ressursene de har. Vi både ler og griner over ting vi opplever på jobb her nede, og har mange interessante å kjekke diskusjoner.

Helga har vært travel og fantastisk:) Fredagen var vi igjen å spiste på den samme restauranten for å feire Memorial day of president Nyerere, han døde den datoen. På lørdagen ble vi hentet av guiden vår Noah klokken 09:00. Vi kjørte 2-3 timer og besøkte først et hus som tilhørte gruppen Datoga/Nilots (de som har pigggjerde rundt husene og hvor andre menn kan ligge med damene som er gifte). Vi fikk se hvordan de bodde i hus laget av pinner, jord og kumøkk. Mannen i huset var ikke tilstede men vi fikk treffe de 2 konene og alle barna der. Som takk for gjestfriheten gav vi noen klær til barna. Hjemmene deres var delt i to rom, et hvor de sov i senger laget av pinner med dyreskinn over, og et innforbi hvor det var et slags kjøkken.
Vi fortsatte så videre utover i bushen til Hadzabe folket. Dette folket lever av å jakte med pil og bue, og har derfor fra gsmmelt veldig enkle stråhus slik at de kan flytte etter jaktområdene. Der fikk vi se inni 3 forskjellige hus, bestemora sitt, guttene sitt og konene+ jentene sitt. Husene var enromt enkle men til tross for det hadde de rammeseng med madrass i 2 av dem, ikke i konene sitt. Folkene i landsbyen samlet seg for å vise oss litt forskjellig som hvordan de gravde opp røtter fra jorden som de spiste når de var ute og jaktet for å få i seg næring og væske. Vi fikk også prøve å skyte med pil og bue, og de viste oss hvordan de laget bål ved hjelp av 2 pinner og en kniv. Etterpå solgte de oss litt smykker og pil og bue, og rett før vi reiste delte vi ut en stor maissekk, en sekk med bønner og en del barneklær, fra de bergenske studentene, som takk for at vi fikk besøke dem. Vi hadde også med en fotball som ble VELDIG satt pris på, veldig gøy å se hvor glade folk blir for noe som for oss er så lite. Har litt å lære her ja!
På vei tilbake var vi innom en liten Snakefarm, hvor vi fikk en GOD middag som kona til slange-mannen hadde laget, en kjøttgryte + en utsøkt potetsalat. Etterpå utfordret vi sjebnen og kurerte slangeskrekken til Malin, men Marianne lot seg ikke kuerere selv om hun stadig gikk nærmere og tilslutt touchet den lille pytonslangen. Vi fikk holde 2 små slanger og den minste av pytonslangene som han har funnet ute i naturen, og det var utrolig å kjenne på halsen hvor sterk den lille slangen var. Den store pytonslangen (på 4 meter) var litt hissig, så han prøvde ta henne ut av buret, men måtte fort få henne oppi igjen. Vi ble også vist en teltplass der hvor vi kan tilbringe en helg senere dersom vi har lyst.

Idag har vi tilbragt en stund i solen (Sophie & Malin burde gått inn lit før), HÆRLI!!! Tenker dere savner sol og varme om dagen og blir bare en LITEN SMULE misunnelige når dere står og skraper bilruta om morgenen og blir minnt på oss som stort sett går rundt i skjorts og flippflopper. Lærerne på skolen tok oss med til et marked i Kidarafi, 7 km fra her som er der to ganger i måneden. Der solgte de mye klær, klesstoff, frukt og kjøtt og sko laget av bildekk. Spiste litt grillet kjøtt etter at vi hadde gått litt rundt og sett.

Tilslutt vil vi bare si at vi begynner å føle oss som hjemme, litt afrikanske og har rutiner om dagene. Så vi har ikke «facet» noe særlig hjemlengsel til nå selv om vi til tider savner noen hjemme. Vertfall ingen av oss som angrer på at vi reiste, heller tvert imot!

Mange VARME klemmer fra oss 4 i Afrika:)

fredag 7. oktober 2011

Endelig "introduction" week

God fredag alle sammen:))

Da var det helg - igjen, og vi har denne uken fått med oss litt av hvert, blant anna om kulturen her i Tanzania hvor vi lærte litt mer om de fire vanligste stammene her i området. Dette fikk vi oppleve på onsdag denne uken. Dagen startet med info om de forskjellige stammene/gruppene, for så å ta turen til kultursenteret hvor de hadde bygget husene til de forskjellige gruppene, Datoga, Iraqw, Iramba og Hadzabe. Dette var virkelig en opplevelse. Husene hadde helt spesielle kjennetegn som gjaldt for hver stamme. En av stammene bodde i et hus som var bygget ved hjelp av blant anna kudrid og jord - ja, dere hørte riktig. Husene var ganske facinerende på mange måter. Huset som var bygget av kudrid hadde to etasjer. Første etasjer bodde dyrne(kyrne etc..) og andre etasjer sov familien. Alle inne i ett hus.

En av stammene hadde en ganske spesiell regel. Her kunne konen i ekteskapet ha samleie med alle brødrene til ektemannen. Hørte vi riktig? Det stemte, og broren kunne sette et spyd utføre husområdet som et tegn på at han var inne i huset. Da måtte mannen bare vente til broren ble ferdig. Dette er veldig fjernt for oss - men slik var det nå her. Vi er usikre på om mange lever slik i dag - men det tror vi. En liten jente på CCU(Children care uniot) tilhører denne stammen. Hun er 9mnd, og venter på at hun skal hentes av familien snart. Vi må innrømme at det er litt vanskelig å forstå at denne nydelige jenta snart skal flytte ut av CCU - og ut til familen og stammen sin. Nok om stammer - denne dagen var spennende og vi gleder oss til neste helg hvor vi blant anna skal besøke "klikkestammen"(Hadzabe'erne). Vi hørte rykte om at bare for 1 år siden begynte denne stammen å bruke klær, og de drikker ikke vanlig vann. Vann får de gjennom noe røtter som vokser i jorden. Vi gleder oss til å lære mer.

Resten av uken har blant anna bestått av informasjon og litt mer læring av top 10 disases. Vi lærte litt mer om blant anna malaria, turberkulose, diare og lungebetennelse. Det varierer litt for hver avdeling hvilke sykdommer som er mest utbredt. På barneavdelingen er hvertfall lungebetennelse og diare veldig utbredt.
Vi har også begynt med Swahali teaching, og det var gøy det. Habari... Nzuri!!:) Dette skal vi fortsette med to dager i uken, TJOHOOOO! Vi kommer til å bli noen kløppere i Swahili.

Under introduksjonsuken fikk vi høre litt mer om kulturen og hva som forventes av oss. Og en av tingene vi fikk høre var at det var forventet at vi stilte i skjørt i Sala (kirken). En av studentene fra Bergen hadde ikke tatt med seg skjørt, så hun gikk pliktoppfølgende til en av butikkene i landsbyen og kjøpte seg et fint grønt skjørt. Etter kirken var det uvanlig mange som lo når de gikk forbi. Etter hvert var det en av sykepleiersrtudentene som tok mot til seg og kom og spurte om hun kunne snakke med studenten fra Bergen. Hun tok henne til side og begynte forsiktig med at hun hadde en fin kropp, men at hun ikke burde gå med et så utfordrende skjørt. Det viste seg etter hvert at det var et underskjørt. Det ble mye "lått og løye" ut av dette!:)

Nå venter tomatsuppe og egg - dette kaller vi et ekte herremåltid dere. Vi gleder oss.
God helg til dere alle sammen.
Mange hilsner fra OSS:))

onsdag 5. oktober 2011

Første uke på Haydom:)

Jambo, jambo!!!

Habari(hvordan går det)?)):))

Beklager litt sen oppdatering, det er litt dårlig nett tilgang her, så dette blogginnlegget skulle bli lagt ut før helgen, men bedre sent enn aldri som ordtaket sier!
Da var det helg for oss også her på Haydom. Det har vært en ganske utfordrende uke for oss, både på godt og vondt. Vi velger å legge fokus på det positive, men ser veldig frem til introduksjonuke kommende uke, hvor vi får informasjon og omvisning på området. Vi venter 4 bergensstudenter på mandag, som er grunnen til at vi ikke har fått noe introduskjon denne uken. Det betyr folkens, vi har blitt kasta ut i arbeid fra første dag. Noe som vi har kjent både i kropp og sjel. Det var derfor herlig med helg, hvor vi kunne slappe av og hente inn nye krefter.

Et eldre ektepar kalt Espegren, hvor Olav er sjef her på Haydom Hospital. Olav som er pensjonist jobber ennå som lege, og jobber vel godt 12 timer i døgnet. Mye med det administrative arbeid på sykehuset. Han kan språket flytende, og vi har flere ganger hørt han snakke Swahili, blant anna i gudstjenesten. Imponerenes. Det samme gjør konen, Turid. Ei enormt inspirerende kvinne, med stor omtanke til mennesker rundt seg. Vi fikk blant anna litt leke til barna, og vi snakka sammen om hvor viktig det var at vi på barneavdelingen bruker tid på å stimulere barna. De bor i et hus på sykehusområde. Vi ble invitert til ekteparet på en liten sammenkomst Torsdags kveld, og det var veldig hyggelig. Vi pratet og fikk servert vafler, kake, te og kaffe. Og det var, som dere sikkert kan tenke dere, HELT FANTASTISK. Vaffelkaker, og det har bare gått 10 dager siden avreise. Er dette et godt tegn? Vi er litt usikkre. Vi skulle egentlig denne kvelden få en pose med norsk mat av et ektepar fra Norge som skulle reise fredagsmorgon. Vi så på klokken, og den viste 21:55. Ettersom vi bor på internatet med de afrikanske studentene må alle være inne på området klokken 22:00. Det betyr, vi fikk det veeeldig travelt, og fikk ufrivillig den etterlengtede joggeturen.

Etter den daglige gudstjensten med mange fra Haydomområdet, fikk vi 2 poser(WOW) med mat, norsk mat. Det var jubelstemning blant oss fire, og vi visste nesten ikke vår arme råd. Mange takk til dere, vi satte stor pris på det.
Det var ikke skinnende sol denne formiddagen, og etter Malins store bekymring ble det torden vær. Hun kikket ut vindue flere ganger, og ble reddere og reddere. Det ble dassregn, noe lokalbefolkning ble kjempeglad for, imotstening til oss fire som gjerne kunne tenke oss sol, sol, sol.

Fredagsettermiddag var tiden inne for ei aldri så liten treningsøkt. Hver mandag til fredag arrangeres det trening i ett eget lokal på området. Må sei at her komme fantasien godt frem:)Det foregikk inne i en sal med treningsfilm på en data koblet til en høytaler:)Line og Marianne fikk kjøre seg godt med både kondisjonstrening og styrketrening. Så det resulterte i 2 stykk støle studenter lørdags morgen.

Lørdagsmorgen våknet vi med stor sol, og vi jublet. Endelig kunne vi kanskje få litt sol på disse hvite kroppene. Bak gjestehuset på området fant vi et lite skjul, og nøt solen i noen få timer. Det var lykke det. På ettermiddagen hadde vi vår etterlengte tur til Haydom Mountain. En kjent tur/jogge løype på ca. 8km. Vi gikk turen rundt, og det var en kjekk opplevelse. Vi traff to bavianer på vegen rundt. Morsomme dyr.
Kvelden ble tilbrakt på guesthouse hvor det skulle serveres pizza. Pizza var liksom noe vi tenkte kunne være helt fantastisk å få servert. Smaken av deig rett og slett. Men det ble ikke servert, vi krysser fingrene for at neste lørdag er det pizzatime? Uansett. En god middag ble det allerede. Det begynner og komme en del norsker og nye folk på Haydom, og det er alltid kjekt å hilse på nye folk. Nå gleder vi oss til å treffe bergenstudetene som nok skal bo på internatet hvor vi skal bo - velkommen skal de være:)

Vi må bare avslutte dette innlegget og fortelle dere litt om internatet. Vi bor sammen med de afrikanske sykepleiestudentene. Disse synger og synger, og leser og leser. Vi er veldig imponerte. Hele dagene går de på skolen, og etter skolen leser de. Så og si helt frem til leggetid. Til og med i går kveld fredagskveld kl 22.00 satt de og leste. Vi fikk nesten dårlig samvittighet ettersom vi hadde hygget oss med film og te. Kanskje vi burde få ett spark i baken? Lørdagsmorges ble vi vekket kl 06:00 av sang, snakking og enda mer sang. De var nok igang med vasking av klær og sko. Øreproppene ble stappet i ørene, og vi sov enda noen timer. Ikke bedre søndagsmorgen. Da stod Westlife på full guffe inne på badet. En Søndag? Malin var halv irritert i sengen: "Er det mulig". Hehe. Men vi våknet jo hvertfall til litt musikk da.

Nå er vi i gang med uke 2 her på Haydom. Den består av informasjon og introduksjon. Det forteller vi mer om i slutten av uken - vi har blant anna vært på kulturområdet i dag. Knallspennende. Guiden som følget var en veldig hyggelig gutt/mann, vi er usikker på alderen hans, hehe. Vi fikk jalfall ordne at neste helg skal vi fra Lørdag - Søndag besøke den såkalte "klikke stammen" her i Tanzania, og vi skal overnatte ei natt i telt. Hvordan skal dette gå? Vi tar utfordringen - og gleder oss. Kanskje vi får kjenne på det ekte afrikanske livet ute i naturen. Det første vi spurde han om var selvsagt spørsmål omkring krypdyr og lignende. Kvinnfolk altså, hehe...

Mailadressene våre er:

Marianne: marianneapeland@hotmail.com
Line: linenevland@gmail.com
Malin: nilamu@hotmail.com
Sofie: sts.fossberg@stud.uis.no

Send oss gjerne mail dersom dere har noe på hjertet. Vi blir alltid glade for oppdatering om dagene hjemme i Norge - vi savner allerede maten. Den skal verdsettes når vi ankommer sola flyplass 23. desember. Kjenner allerede lukten av pinnekjøtt og ribbe..... Line snakker om tacoen, den savner hun. Marianne sitter på siden og jabber om laks - den vil hun gjerne ha. Malin og Sofie er i skrivende øyeblikk oppe på rommet - de har nok store matønsker de ogsåå... Tvitvi godtfolk!!

Ha en nydelig uke videre!!

tirsdag 27. september 2011

Da var vi endelig kommet oss til Haydom:)

Vi reiste fra Arusha igår morges klokken 8 med en privatsjåfør. Vi hadde så mye bagasje (ca.200 kg) at vi så ikke synet på å sette oss på en «buss», som er en landcruiser hvor de presser inn 15 passasjerer. De to første timene av turen var det asfaltvei, men de resterende 2,5 timene var det humpete grusvei, litt av en tur hvor sjåføren ikke kjørte seint akkurat selv om han sa på forhånd at han skule kjøre «nice and slow». Fikk oppleve første stådoen på en restaurant på vei bort til Haydom, værste doen vi har opplevd til nå Folka her nede bruker en bøtte med vann og hendene når de tørker seg, så papir er ikke alltid like lett å oppdrive. Asan er en god ting!

Da vi kom til Haydom ble vi tatt imot av en lærer som viste oss rommet, så

ble vi hentet av noen lokale sykepleierstudenter som tok oss med å spise i kantinen. De hadde tilberedt spesialmat til oss siden det var første dagen, så den var god:) Værre med «makande» vi fikk på kvelden som var en tørr stappe av mais og bønner. Det går stort sett i mais i forskjellige former til alle måltider.

De sanitære forholdene er så som så selv om vi vi har fått egen do med hengelås. Det blir fort en kattevask med våtservietter istedenfor en dusj... Får litt spesialbehandling på internatet, for å motsetning til de andre studentene har vi ei dame som vakser rommet og klærne våre, veldig greit:)

Line og Marianne var innom Child Care Unit første kvelden hvor de ble helt frelst. Så blir nok til vi tilbringer litt tid der.


Idag var første dagen på sykehuset så vi har alle sammen mye inntrykk å fordøye. Dagen begynte med gudstjeneste hvor vi måtte frem og presentere oss for hele forsamlingen. De pleier å gjøre det når folk kommer og drar fra Haydom. Sophie var et par timer på kirurgisk idag, hvor hun var med på legevisitten sammen med snill lege og en søt sykepleier som forklarte litt ting på engelsk. Fikk se litt av hvert, blandt annet noen veldig stygge brannsår og en del som lå inne med benbrudd. Det virker som smerteterskelen er veldig hly hos de fleste, for de har stygge skader og får ikke veldig mye smertestillende. Line, Malin og Marianne var innom en tur på Lena Ward, barneavdelingen. Her ble det mange nye inntrykk å fordøye. Det første som møtte oss var en intens lukt, en blanding av innestengt tung lukt, kroppslukter og skitne senger. Vi var med en kjekk lege og sykepleier som var flinke å forklare når vi spurte om forskjellige ting. Det var barn med diare, underernæring osv... Et av barna var fødd med «vannhode», han var to uker gammel. Barnes begynte å skrike, moren var ikke der, men faren prøvde sitt aller beste på å gjøre det beste for barnet, så han gav barnet kald kumelk i en kopp! Når legen sa at dette ikke var bra, kunne han ikke forstå dette, barnet var jo sulten...!

Vi lurer alle litt på hvordan det kommer til å bli med tanke på hva vi skal, og kan gjøre der osv, men tar en dag om gangen:) Tenker det blir noen spennende uker fremover.

Her ute på Haydom foregår dagliglivet i et mye roligere tempo enn i Norge, ingen som stresser. De har skikkelig «Hakuna matata» way of living.


lørdag 24. september 2011

Arucha


















Her kan dere se bilder utenfor Scription Mission. Nydelig området. Om kvelden springer det en stor(veldig stor) vakthund og passer på. Vi føler oss trygge her.


















Bildet rett utenfor grensen. Sterke inntrykk å

se hvordan mange bor.


















Hele gjengen samlet på første fly til Amsterdam.



Heihei kjære alle hjemme i Norge.

Nå har vi kommet til Scripmisson guesthouse, og det var virkelig en deilig følelse. Ettersom vi har ett lass med baggasje, var det godt og få et stort rom slik at vi kan stue alt inn i ett rom. På veg til Arusha tok vi en buss, hvor bagasjen ble bindt fast på taget med tau. Vi var litt redde at en og en koffert kunne falle av, men det skjedde ikke. Vegene har blitt fikset, så det gikk rakelig, godt 4 timer på buss. Inkludert en stopp på vegen hvor vi fikk gå på toalett, det må til.
Vi stoppet på grensen, og fikk ordne med Visa. Her så vi mye, og det var sterke inntrykk. Blant anna en dame som klamret seg til armen og ville selge armbånd og lignende. Vi gikk gjennom sorpe og diverse, men visum fikk vi ordne.

På bussturen så vi mye. Nydelig landskap, men mye fattigdom. Mennesker som lever i skur, som sitter på gaten og selger diverse ting. Noen vinker, andre går og bærer på tunge ting på hodet. Det er virkelig en annerledes verden. Etter godt fire timer på buss var vi fremme. Men bussmannen kunne ikke vegen til guesthouse, så to taximenn kjørte oss. Noe som også var en utfordring. Malin og Line ble nesten litt galne i baksetet. Mannen snakket og snakket, og var nesten sint på oss ettersom vi var litt slitne der vi satt. Han visste veldig godt hvor plassen var, sa han. Men vi var skeptiske ettersom han kjørte feil veg. Malin hevet stemmet, og han beklagte seg og snudde. Kl. ca 20:30 var vi fremme på guesthouse. En familie, og en dame bor også her fremt til Søndag. Hyggelige mennesker alle sammen.

Idag har vi vært i Arusha og handlet diverse småting vi skal ha med på Haydom Hospital, ettersom det ikke så mye å handle der oppe. Havregryn, supper og diverse er med i bagen. En venn av Marianne bor her nede nå frem til Juni. Han kan språket, og kan også kjøre bil her nede. Enestående. Han har vært med 4 jenter på handling i så og si 5 timer idag. Trenger vi si mer?:) Han snakket med folkene, og vi blir mektig imponert av språket. Åh, som vi skulle ønske vi kunne det. Ett steg, vi har hvertfall kjøpt oss Swahaili ordbok, i håp om å lære oss noen ord etterhvert.

Håper dere nyter lørdagen hjemme.
Klem fra sykepleiejentene:)))

fredag 23. september 2011

Vi har kommet frem til Nairobi, Kenya.

Hei hei alle sammen!

Naa sitter Line og Marianne her for aa gi dere en liten oppdatering paa reisen ned. Det har gaatt over alle forventinger. Litt sykdom paa ved ned maatte vi forvente. Line fikk virkelig teste hvordan oppkastsyken kan vera paa en flyreise.Det resulterte til mange do besok paa veg til Amsterdam, til og med under landing. Da bankte flyvertinnene paa doren og ba hun sette seg ned. Det gikk heldigvis fort over. Malin var klok som hadde tatt paa seg stottestromper, noe Marianne ikke hadde gjort. Det resulterte i en del spaserturer og litt hovne fotter paa flyturen.


Vi landet i Nairobi ca. 19:00 norsk tid, etter godt 12 timer med reising. Vi ble mottatt av en bekjent av Siri(venninne av Line), noe vi opplevde som trygt. Vi ble fraktet til Shalom House, ca 20 min fra flyplassen.

Vi har opplevd kjempegod service her. Sofie var opptatt av en mygg som ikke ville forlate henne i natt. Det resulterte med at lyset matte paa midt paa natten, for og ta opp myggsprayen i haap om aa vinne kampen mot myggen. Vi er usikre paa hvem som vant. Malin horte paa hundekoret utfore, som lagte hoy stoy ilopet av hele natten. Line og Marianne sov godt. Med sine tette neser ble det nokk en del snorking paa rommet. Vi har alt i alt hatt en veldig god natt her paa huset.


Vaar forste frokost bestod av egg og polse, og en fantastisk ananas og god, varm kaffe. Varet er kjempeflott, sol og 25 grader.

I skrivende stund er vi snart klare for aa reise videre med buss over til Arusha, Tanzania. Helgen blir tilbragt scripture mission i Arusha. Bilder fra turen ned skal vi prover aa legge ut i lopet av helga.
Onsker alle hjemme i Norge en flott helg.

Store klemmer fra oss alle:))))

mandag 19. september 2011

Forberedelse til avreise:)))

Nå er vi alle sammen samlet hos Malin for siste avklaringer før avreise. Tiden nimmer seg veldig - torsdagsmorning sitter vi på flyet til Nairobi, Kenya. Her lander vi torsdagskveld, og skal overnatte her ei natt. Fredag er planen at vi skal ta buss over til Arusha, Tanzania. Her skal vi tilbringe helgen. Bli kjent med byen, ordne litt småting. Mandagsmorgen reiser vi med bil opp til Haydom Hospital, som er en biltur på ca. 7-8 timer. Litt etter hvor fort de kjører, og ikke minst litt etter forholdene på vegen.

Vi krysser fingrene for at turen ned går flott.
Dere hører mer fra oss.

Store klemmer fra osse 4:))