onsdag 26. oktober 2011

HALLO I LUKEN:)

Hei og hå alle sammen:)))
Da syns vi det var på tide med en liten oppdatering fra oss her nede på Haydom. I skrivende stund sitter Line og Malin og nyter et godt, glass med Cola - Cola. Det er kjempevarmt her nede om dagene - vi er litt overbevist om at det i dag var omtrent 40 grader(og vindstille). Vi velger og ikke snakke mer om været nå - så dere ikke blir bitre over den kalde vinden og regnet hjemme - som dere kanskje allerede er.

Det har dessverre vært litt "basselusker" på besøk hos oss i forrige uke, og de er forsatt litt til stede. Sophie var den første til og merke disse uvelkomne gjestene. Hodepine og sår hals gjorde henne slapp som bare det - men det gikk over i ligaste laget. Line var ikke så heldig, hun ble liggende hele helgen, og gikk glipp av brullypet som hun hadde gledet seg sååå veldig til. Til og med den afrikanskje skreddersydde kjolen hang klar. Men de tre andre jentene var heldige og fikk med seg denne spesielle begivenheten. Det var LITT av en opplevelse. Det som slo oss mest - brudeparet så ikke noe særlig glade ut i det hele. Mer lei seg kanskje. Vi hadde på forhånd fått vite at dette var normalt, fordi de da skulle "skilles" fra familiene, og starte egen. Det var trommer, trompeter og høylytte sang så og si hele dagen - og Malin var lettere sliten i hodet da hun kom hjem på kvelden. Det måtte være måte på sang og musikk. Til og med Line som lå syk hjemme i sengen kunne høre lydene. Så et tips til dere som skal være med i afrikansk bryllup: Ørepropper kan være smart - men for all del. Opplevelsen er fantastisk:)) Kveldens høgdepunkt var når den flotte, nydelige kaken ankom bordet. Sa vi kake? Åh, nei. Ikke helt en kake. Det var en helstekt SAU, som var pyntet med gulerøtter og agurk, og ikke minst en grasstuss i munnen. Noe så nydelig. Malin uttalte sa hun så dette synet: "Jeg nekter og spise fra den sauen". MEN hun kunne ikke la være og prøve en bit, og det smakte jammen ikke verst. Alt i alt var det en kjempe innholdsrik og kjekk dag. Vi hadde på forhånd bestilt bil som skulle frakte oss til og fra bryllupet. På vei hjem hoppet det 9 afrikanske passasjere inn i bilen - ikke at det var trangt i fra før. Vi satt nå som sill i tønner hele gjengen. Hun ene afrikaneren kunne snakke litt norsk, hun hadde vært barnepike for en norsk familie. Hun hadde et ønske. Kunne ikke jentene synge en norsk sang til de? Joda - vi slo til med tore tang. For en biltur - kjempestemning. Og til gjengjeld sang de, "Chakutumaini sina", en fantastiske sang de bruker og synge i Sala om morningen.

Denne uken har vi startet i ny praksis. Line og Malin har byttet til psykriatisk enhet og Amani Ward(avrusningsklinikk) hvor vi skal være i 2 uker. Sophie og Marianne skal være to uker nå på ICU(intensivavdelingen). Line og Malin har hatt noen spennende, men litt spesielle dager på psykriatisk enhet. Denne er veeldig annerledes fra en psykriatisk enhet hjemme, men folkene som jobber er veldig dyktige og inkluderer oss i arbeidet deres. En stor utfordring på denne avdelingen er språket. Det blir litt mer observasjon denne uken, mens neste uke når vi flytter over til Amani, kan det være lettere og være mer aktiv. Mange av disse pasientene snakker engelsk - noe som gjør det litt lettere for oss alle.

I morgen(torsdag) skal Line og Malin på fødeavdelingen. Dette ser vi VELDIG frem til, selv om det nok blir en veldig tøff opplevelse. Vi har hørt en del historier fra denne avdelingen, både gode og vonde, så vi ser frem til å få oppleve denne plassen. Det fødes ca. 20 - 30 barn i døgnet her nede. Det er gratis og føde her på sykehuset(frem til Januar 2012), så det er mange som kommer til Haydom for å føde. Vi gleder oss - dere hører mer om dette senere.

Sophie og Marianne stortrives på ICU. Begge er veldig positivt overrasket over endringene som har blir gjort den siste tiden på avdelingen. Det er mindre pårørende til stede, og sykepleirne får et mer helhetlig ansvar for pasienten. Det er også lettere og kunne obeservere pasienten når det ikke er 10 pårørende tilstede rundt sengen.

Idag(onsdag) er planen at vi skal besøke den ene sykepleiren som jobber på Lena Ward(barneavdelingen). Dette ser vi frem til. Vi har lagt frem et sett med klær til den minste jenta hennes - som en gave for att vi får besøke hjemmet deres. Det skal bli spennende og se hvordan de bor.

Vi håper dere har det flott hjemme - i regnet(neida), vi syns faktisk litt synd om dere. Og vi håper værgudene snart er med dokk. Vi kan sende dere litt sol og varme - for her nede er det HETT!!
STOR KLEM FRA OSS:)))

onsdag 19. oktober 2011

Litt til bilder


Med bilen vii hadde på turen på lørdag hvor vi delte ut klær til Hadzabe folket, veldig kjekt:)


Pete Oliver på snakefarmen vi besøkte. Dette er den største slangen han har inne for øyeblikket, pytonslange. Den er 18 fot og fanget i fri natur. Hun var veldig hissig når han prøvde ta henne opp den dagen, så hun havnet raskt ned i buret igjen:)




Her er vasken hvor vi rett som det er vasker håret, DEILIG:)


Line og et av barna på sykehuset:)


Klare for jobb...

tirsdag 18. oktober 2011

Her er noen få bilder:)


Her er et bilde av oss utenfor et av husene til Hadzabe folket.. Inni her var det svært lite ting, men det var en dobbeltseng med madrass!!


Dette treet bilr kalt et hellig tre.. Guiden sa at for lenge siden var en høvding som hugget ned alle trærne i området i forsøk på å bli kvitt tzetze fluene, men dette treet sparte de fordi det var hellig. Det sies at du sover trygt under det, og mange river av blader fra et tre eller en busk og legger under for å få oppfyllt ønsker:)


Dette er en dame som hører til Datoga folket. Bildet er tatt på senga inni huset hennes...


Dette er hvordan det stort sett ser ut på sykehusområdet. Alle bygningene er omtrent like og med disse fargene..


Vi legger ut mer bilder så fort vi har tid:)

søndag 16. oktober 2011

Hei igjen folkens:)

Da er vi endelig på plass me oppdatering igjen:)

Sist helg var veldig rolig egentlig.. Vi solte oss litt, gikk tur rundt Haydom fjellet, spiste Pizza på gjestehuset (veldig godt) og på søndagen var vi ute å spiste middag. Det var godt å komme seg ut litt, og spennende å prøve maten. Vi spiste «chipsnayai» som betyr chips med egg og ei høna. Det tok 2 1/5 time fra vi bestilte maten til vi fikk den for de måtte bokstavelig talt drepe høna først, så mens vi satt der hørte vi de drepte høna på andre siden av gjerdet. Høna var stort sett veldig seig så vi strevde med å bita av stykkene. Men vi ble gode mette, og fornøyde.

Ellers har vi begynnt å komme inn i ting på sykehuset.
På «Surgical Ward I» har Sophie vært et par dager i mottakelsen og ellers vært med en lokal student, det er også kjekt da det er en norsk sykepleier som er i mottakelsen. Og på «Lena Ward» har vi denne uken vært tilsammen 5 norske sykepleierstudenter, noe som til tider har vært litt utfordrende pga fordeling av arbeidsoppgaver. Men har gått veldig godt. De største utfordringene på sykehuset er at det er vansklig å kommunisere med pasientene fordi vi ikke kan språket, det er vanskelig å finne utsyr så det går mye tid på å vente å gå rundt å hente ting og samtlige av oss er overrasket over hvor sent personalet her nede jobber til tross for gjerne akutte og livstruende situasjoner. Men det er mange flinke sykepleiere og leger, de får hjulpet enormt mange mennesker avdelingene er alltid proppfulle, og de er flinke å bruke å dra nytte av de ressursene de har. Vi både ler og griner over ting vi opplever på jobb her nede, og har mange interessante å kjekke diskusjoner.

Helga har vært travel og fantastisk:) Fredagen var vi igjen å spiste på den samme restauranten for å feire Memorial day of president Nyerere, han døde den datoen. På lørdagen ble vi hentet av guiden vår Noah klokken 09:00. Vi kjørte 2-3 timer og besøkte først et hus som tilhørte gruppen Datoga/Nilots (de som har pigggjerde rundt husene og hvor andre menn kan ligge med damene som er gifte). Vi fikk se hvordan de bodde i hus laget av pinner, jord og kumøkk. Mannen i huset var ikke tilstede men vi fikk treffe de 2 konene og alle barna der. Som takk for gjestfriheten gav vi noen klær til barna. Hjemmene deres var delt i to rom, et hvor de sov i senger laget av pinner med dyreskinn over, og et innforbi hvor det var et slags kjøkken.
Vi fortsatte så videre utover i bushen til Hadzabe folket. Dette folket lever av å jakte med pil og bue, og har derfor fra gsmmelt veldig enkle stråhus slik at de kan flytte etter jaktområdene. Der fikk vi se inni 3 forskjellige hus, bestemora sitt, guttene sitt og konene+ jentene sitt. Husene var enromt enkle men til tross for det hadde de rammeseng med madrass i 2 av dem, ikke i konene sitt. Folkene i landsbyen samlet seg for å vise oss litt forskjellig som hvordan de gravde opp røtter fra jorden som de spiste når de var ute og jaktet for å få i seg næring og væske. Vi fikk også prøve å skyte med pil og bue, og de viste oss hvordan de laget bål ved hjelp av 2 pinner og en kniv. Etterpå solgte de oss litt smykker og pil og bue, og rett før vi reiste delte vi ut en stor maissekk, en sekk med bønner og en del barneklær, fra de bergenske studentene, som takk for at vi fikk besøke dem. Vi hadde også med en fotball som ble VELDIG satt pris på, veldig gøy å se hvor glade folk blir for noe som for oss er så lite. Har litt å lære her ja!
På vei tilbake var vi innom en liten Snakefarm, hvor vi fikk en GOD middag som kona til slange-mannen hadde laget, en kjøttgryte + en utsøkt potetsalat. Etterpå utfordret vi sjebnen og kurerte slangeskrekken til Malin, men Marianne lot seg ikke kuerere selv om hun stadig gikk nærmere og tilslutt touchet den lille pytonslangen. Vi fikk holde 2 små slanger og den minste av pytonslangene som han har funnet ute i naturen, og det var utrolig å kjenne på halsen hvor sterk den lille slangen var. Den store pytonslangen (på 4 meter) var litt hissig, så han prøvde ta henne ut av buret, men måtte fort få henne oppi igjen. Vi ble også vist en teltplass der hvor vi kan tilbringe en helg senere dersom vi har lyst.

Idag har vi tilbragt en stund i solen (Sophie & Malin burde gått inn lit før), HÆRLI!!! Tenker dere savner sol og varme om dagen og blir bare en LITEN SMULE misunnelige når dere står og skraper bilruta om morgenen og blir minnt på oss som stort sett går rundt i skjorts og flippflopper. Lærerne på skolen tok oss med til et marked i Kidarafi, 7 km fra her som er der to ganger i måneden. Der solgte de mye klær, klesstoff, frukt og kjøtt og sko laget av bildekk. Spiste litt grillet kjøtt etter at vi hadde gått litt rundt og sett.

Tilslutt vil vi bare si at vi begynner å føle oss som hjemme, litt afrikanske og har rutiner om dagene. Så vi har ikke «facet» noe særlig hjemlengsel til nå selv om vi til tider savner noen hjemme. Vertfall ingen av oss som angrer på at vi reiste, heller tvert imot!

Mange VARME klemmer fra oss 4 i Afrika:)

fredag 7. oktober 2011

Endelig "introduction" week

God fredag alle sammen:))

Da var det helg - igjen, og vi har denne uken fått med oss litt av hvert, blant anna om kulturen her i Tanzania hvor vi lærte litt mer om de fire vanligste stammene her i området. Dette fikk vi oppleve på onsdag denne uken. Dagen startet med info om de forskjellige stammene/gruppene, for så å ta turen til kultursenteret hvor de hadde bygget husene til de forskjellige gruppene, Datoga, Iraqw, Iramba og Hadzabe. Dette var virkelig en opplevelse. Husene hadde helt spesielle kjennetegn som gjaldt for hver stamme. En av stammene bodde i et hus som var bygget ved hjelp av blant anna kudrid og jord - ja, dere hørte riktig. Husene var ganske facinerende på mange måter. Huset som var bygget av kudrid hadde to etasjer. Første etasjer bodde dyrne(kyrne etc..) og andre etasjer sov familien. Alle inne i ett hus.

En av stammene hadde en ganske spesiell regel. Her kunne konen i ekteskapet ha samleie med alle brødrene til ektemannen. Hørte vi riktig? Det stemte, og broren kunne sette et spyd utføre husområdet som et tegn på at han var inne i huset. Da måtte mannen bare vente til broren ble ferdig. Dette er veldig fjernt for oss - men slik var det nå her. Vi er usikre på om mange lever slik i dag - men det tror vi. En liten jente på CCU(Children care uniot) tilhører denne stammen. Hun er 9mnd, og venter på at hun skal hentes av familien snart. Vi må innrømme at det er litt vanskelig å forstå at denne nydelige jenta snart skal flytte ut av CCU - og ut til familen og stammen sin. Nok om stammer - denne dagen var spennende og vi gleder oss til neste helg hvor vi blant anna skal besøke "klikkestammen"(Hadzabe'erne). Vi hørte rykte om at bare for 1 år siden begynte denne stammen å bruke klær, og de drikker ikke vanlig vann. Vann får de gjennom noe røtter som vokser i jorden. Vi gleder oss til å lære mer.

Resten av uken har blant anna bestått av informasjon og litt mer læring av top 10 disases. Vi lærte litt mer om blant anna malaria, turberkulose, diare og lungebetennelse. Det varierer litt for hver avdeling hvilke sykdommer som er mest utbredt. På barneavdelingen er hvertfall lungebetennelse og diare veldig utbredt.
Vi har også begynt med Swahali teaching, og det var gøy det. Habari... Nzuri!!:) Dette skal vi fortsette med to dager i uken, TJOHOOOO! Vi kommer til å bli noen kløppere i Swahili.

Under introduksjonsuken fikk vi høre litt mer om kulturen og hva som forventes av oss. Og en av tingene vi fikk høre var at det var forventet at vi stilte i skjørt i Sala (kirken). En av studentene fra Bergen hadde ikke tatt med seg skjørt, så hun gikk pliktoppfølgende til en av butikkene i landsbyen og kjøpte seg et fint grønt skjørt. Etter kirken var det uvanlig mange som lo når de gikk forbi. Etter hvert var det en av sykepleiersrtudentene som tok mot til seg og kom og spurte om hun kunne snakke med studenten fra Bergen. Hun tok henne til side og begynte forsiktig med at hun hadde en fin kropp, men at hun ikke burde gå med et så utfordrende skjørt. Det viste seg etter hvert at det var et underskjørt. Det ble mye "lått og løye" ut av dette!:)

Nå venter tomatsuppe og egg - dette kaller vi et ekte herremåltid dere. Vi gleder oss.
God helg til dere alle sammen.
Mange hilsner fra OSS:))

onsdag 5. oktober 2011

Første uke på Haydom:)

Jambo, jambo!!!

Habari(hvordan går det)?)):))

Beklager litt sen oppdatering, det er litt dårlig nett tilgang her, så dette blogginnlegget skulle bli lagt ut før helgen, men bedre sent enn aldri som ordtaket sier!
Da var det helg for oss også her på Haydom. Det har vært en ganske utfordrende uke for oss, både på godt og vondt. Vi velger å legge fokus på det positive, men ser veldig frem til introduksjonuke kommende uke, hvor vi får informasjon og omvisning på området. Vi venter 4 bergensstudenter på mandag, som er grunnen til at vi ikke har fått noe introduskjon denne uken. Det betyr folkens, vi har blitt kasta ut i arbeid fra første dag. Noe som vi har kjent både i kropp og sjel. Det var derfor herlig med helg, hvor vi kunne slappe av og hente inn nye krefter.

Et eldre ektepar kalt Espegren, hvor Olav er sjef her på Haydom Hospital. Olav som er pensjonist jobber ennå som lege, og jobber vel godt 12 timer i døgnet. Mye med det administrative arbeid på sykehuset. Han kan språket flytende, og vi har flere ganger hørt han snakke Swahili, blant anna i gudstjenesten. Imponerenes. Det samme gjør konen, Turid. Ei enormt inspirerende kvinne, med stor omtanke til mennesker rundt seg. Vi fikk blant anna litt leke til barna, og vi snakka sammen om hvor viktig det var at vi på barneavdelingen bruker tid på å stimulere barna. De bor i et hus på sykehusområde. Vi ble invitert til ekteparet på en liten sammenkomst Torsdags kveld, og det var veldig hyggelig. Vi pratet og fikk servert vafler, kake, te og kaffe. Og det var, som dere sikkert kan tenke dere, HELT FANTASTISK. Vaffelkaker, og det har bare gått 10 dager siden avreise. Er dette et godt tegn? Vi er litt usikkre. Vi skulle egentlig denne kvelden få en pose med norsk mat av et ektepar fra Norge som skulle reise fredagsmorgon. Vi så på klokken, og den viste 21:55. Ettersom vi bor på internatet med de afrikanske studentene må alle være inne på området klokken 22:00. Det betyr, vi fikk det veeeldig travelt, og fikk ufrivillig den etterlengtede joggeturen.

Etter den daglige gudstjensten med mange fra Haydomområdet, fikk vi 2 poser(WOW) med mat, norsk mat. Det var jubelstemning blant oss fire, og vi visste nesten ikke vår arme råd. Mange takk til dere, vi satte stor pris på det.
Det var ikke skinnende sol denne formiddagen, og etter Malins store bekymring ble det torden vær. Hun kikket ut vindue flere ganger, og ble reddere og reddere. Det ble dassregn, noe lokalbefolkning ble kjempeglad for, imotstening til oss fire som gjerne kunne tenke oss sol, sol, sol.

Fredagsettermiddag var tiden inne for ei aldri så liten treningsøkt. Hver mandag til fredag arrangeres det trening i ett eget lokal på området. Må sei at her komme fantasien godt frem:)Det foregikk inne i en sal med treningsfilm på en data koblet til en høytaler:)Line og Marianne fikk kjøre seg godt med både kondisjonstrening og styrketrening. Så det resulterte i 2 stykk støle studenter lørdags morgen.

Lørdagsmorgen våknet vi med stor sol, og vi jublet. Endelig kunne vi kanskje få litt sol på disse hvite kroppene. Bak gjestehuset på området fant vi et lite skjul, og nøt solen i noen få timer. Det var lykke det. På ettermiddagen hadde vi vår etterlengte tur til Haydom Mountain. En kjent tur/jogge løype på ca. 8km. Vi gikk turen rundt, og det var en kjekk opplevelse. Vi traff to bavianer på vegen rundt. Morsomme dyr.
Kvelden ble tilbrakt på guesthouse hvor det skulle serveres pizza. Pizza var liksom noe vi tenkte kunne være helt fantastisk å få servert. Smaken av deig rett og slett. Men det ble ikke servert, vi krysser fingrene for at neste lørdag er det pizzatime? Uansett. En god middag ble det allerede. Det begynner og komme en del norsker og nye folk på Haydom, og det er alltid kjekt å hilse på nye folk. Nå gleder vi oss til å treffe bergenstudetene som nok skal bo på internatet hvor vi skal bo - velkommen skal de være:)

Vi må bare avslutte dette innlegget og fortelle dere litt om internatet. Vi bor sammen med de afrikanske sykepleiestudentene. Disse synger og synger, og leser og leser. Vi er veldig imponerte. Hele dagene går de på skolen, og etter skolen leser de. Så og si helt frem til leggetid. Til og med i går kveld fredagskveld kl 22.00 satt de og leste. Vi fikk nesten dårlig samvittighet ettersom vi hadde hygget oss med film og te. Kanskje vi burde få ett spark i baken? Lørdagsmorges ble vi vekket kl 06:00 av sang, snakking og enda mer sang. De var nok igang med vasking av klær og sko. Øreproppene ble stappet i ørene, og vi sov enda noen timer. Ikke bedre søndagsmorgen. Da stod Westlife på full guffe inne på badet. En Søndag? Malin var halv irritert i sengen: "Er det mulig". Hehe. Men vi våknet jo hvertfall til litt musikk da.

Nå er vi i gang med uke 2 her på Haydom. Den består av informasjon og introduksjon. Det forteller vi mer om i slutten av uken - vi har blant anna vært på kulturområdet i dag. Knallspennende. Guiden som følget var en veldig hyggelig gutt/mann, vi er usikker på alderen hans, hehe. Vi fikk jalfall ordne at neste helg skal vi fra Lørdag - Søndag besøke den såkalte "klikke stammen" her i Tanzania, og vi skal overnatte ei natt i telt. Hvordan skal dette gå? Vi tar utfordringen - og gleder oss. Kanskje vi får kjenne på det ekte afrikanske livet ute i naturen. Det første vi spurde han om var selvsagt spørsmål omkring krypdyr og lignende. Kvinnfolk altså, hehe...

Mailadressene våre er:

Marianne: marianneapeland@hotmail.com
Line: linenevland@gmail.com
Malin: nilamu@hotmail.com
Sofie: sts.fossberg@stud.uis.no

Send oss gjerne mail dersom dere har noe på hjertet. Vi blir alltid glade for oppdatering om dagene hjemme i Norge - vi savner allerede maten. Den skal verdsettes når vi ankommer sola flyplass 23. desember. Kjenner allerede lukten av pinnekjøtt og ribbe..... Line snakker om tacoen, den savner hun. Marianne sitter på siden og jabber om laks - den vil hun gjerne ha. Malin og Sofie er i skrivende øyeblikk oppe på rommet - de har nok store matønsker de ogsåå... Tvitvi godtfolk!!

Ha en nydelig uke videre!!