Her kan dere se bilder utenfor Scription Mission. Nydelig området. Om kvelden springer det en stor(veldig stor) vakthund og passer på. Vi føler oss trygge her.
Bildet rett utenfor grensen. Sterke inntrykk å
se hvordan mange bor.
Hele gjengen samlet på første fly til Amsterdam.
Heihei kjære alle hjemme i Norge.
Nå har vi kommet til Scripmisson guesthouse, og det var virkelig en deilig følelse. Ettersom vi har ett lass med baggasje, var det godt og få et stort rom slik at vi kan stue alt inn i ett rom. På veg til Arusha tok vi en buss, hvor bagasjen ble bindt fast på taget med tau. Vi var litt redde at en og en koffert kunne falle av, men det skjedde ikke. Vegene har blitt fikset, så det gikk rakelig, godt 4 timer på buss. Inkludert en stopp på vegen hvor vi fikk gå på toalett, det må til.
Vi stoppet på grensen, og fikk ordne med Visa. Her så vi mye, og det var sterke inntrykk. Blant anna en dame som klamret seg til armen og ville selge armbånd og lignende. Vi gikk gjennom sorpe og diverse, men visum fikk vi ordne.
På bussturen så vi mye. Nydelig landskap, men mye fattigdom. Mennesker som lever i skur, som sitter på gaten og selger diverse ting. Noen vinker, andre går og bærer på tunge ting på hodet. Det er virkelig en annerledes verden. Etter godt fire timer på buss var vi fremme. Men bussmannen kunne ikke vegen til guesthouse, så to taximenn kjørte oss. Noe som også var en utfordring. Malin og Line ble nesten litt galne i baksetet. Mannen snakket og snakket, og var nesten sint på oss ettersom vi var litt slitne der vi satt. Han visste veldig godt hvor plassen var, sa han. Men vi var skeptiske ettersom han kjørte feil veg. Malin hevet stemmet, og han beklagte seg og snudde. Kl. ca 20:30 var vi fremme på guesthouse. En familie, og en dame bor også her fremt til Søndag. Hyggelige mennesker alle sammen.
Idag har vi vært i Arusha og handlet diverse småting vi skal ha med på Haydom Hospital, ettersom det ikke så mye å handle der oppe. Havregryn, supper og diverse er med i bagen. En venn av Marianne bor her nede nå frem til Juni. Han kan språket, og kan også kjøre bil her nede. Enestående. Han har vært med 4 jenter på handling i så og si 5 timer idag. Trenger vi si mer?:) Han snakket med folkene, og vi blir mektig imponert av språket. Åh, som vi skulle ønske vi kunne det. Ett steg, vi har hvertfall kjøpt oss Swahaili ordbok, i håp om å lære oss noen ord etterhvert.
Håper dere nyter lørdagen hjemme.
Klem fra sykepleiejentene:)))
Nå har vi kommet til Scripmisson guesthouse, og det var virkelig en deilig følelse. Ettersom vi har ett lass med baggasje, var det godt og få et stort rom slik at vi kan stue alt inn i ett rom. På veg til Arusha tok vi en buss, hvor bagasjen ble bindt fast på taget med tau. Vi var litt redde at en og en koffert kunne falle av, men det skjedde ikke. Vegene har blitt fikset, så det gikk rakelig, godt 4 timer på buss. Inkludert en stopp på vegen hvor vi fikk gå på toalett, det må til.
Vi stoppet på grensen, og fikk ordne med Visa. Her så vi mye, og det var sterke inntrykk. Blant anna en dame som klamret seg til armen og ville selge armbånd og lignende. Vi gikk gjennom sorpe og diverse, men visum fikk vi ordne.
På bussturen så vi mye. Nydelig landskap, men mye fattigdom. Mennesker som lever i skur, som sitter på gaten og selger diverse ting. Noen vinker, andre går og bærer på tunge ting på hodet. Det er virkelig en annerledes verden. Etter godt fire timer på buss var vi fremme. Men bussmannen kunne ikke vegen til guesthouse, så to taximenn kjørte oss. Noe som også var en utfordring. Malin og Line ble nesten litt galne i baksetet. Mannen snakket og snakket, og var nesten sint på oss ettersom vi var litt slitne der vi satt. Han visste veldig godt hvor plassen var, sa han. Men vi var skeptiske ettersom han kjørte feil veg. Malin hevet stemmet, og han beklagte seg og snudde. Kl. ca 20:30 var vi fremme på guesthouse. En familie, og en dame bor også her fremt til Søndag. Hyggelige mennesker alle sammen.
Idag har vi vært i Arusha og handlet diverse småting vi skal ha med på Haydom Hospital, ettersom det ikke så mye å handle der oppe. Havregryn, supper og diverse er med i bagen. En venn av Marianne bor her nede nå frem til Juni. Han kan språket, og kan også kjøre bil her nede. Enestående. Han har vært med 4 jenter på handling i så og si 5 timer idag. Trenger vi si mer?:) Han snakket med folkene, og vi blir mektig imponert av språket. Åh, som vi skulle ønske vi kunne det. Ett steg, vi har hvertfall kjøpt oss Swahaili ordbok, i håp om å lære oss noen ord etterhvert.
Håper dere nyter lørdagen hjemme.
Klem fra sykepleiejentene:)))
kjekt å lese om Tanzania opplevelser :) - bare 4 timer fra Nairobi til Arusha - det er jo ingenting ;)
SvarSlett