Da var vi endelig kommet oss til Haydom:)

Vi reiste fra Arusha igår morges klokken 8 med en privatsjåfør. Vi hadde så mye bagasje (ca.200 kg) at vi så ikke synet på å sette oss på en «buss», som er en landcruiser hvor de presser inn 15 passasjerer. De to første timene av turen var det asfaltvei, men de resterende 2,5 timene var det humpete grusvei, litt av en tur hvor sjåføren ikke kjørte seint akkurat selv om han sa på forhånd at han skule kjøre «nice and slow». Fikk oppleve første stådoen på en restaurant på vei bort til Haydom, værste doen vi har opplevd til nå Folka her nede bruker en bøtte med vann og hendene når de tørker seg, så papir er ikke alltid like lett å oppdrive. Asan er en god ting!

Da vi kom til Haydom ble vi tatt imot av en lærer som viste oss rommet, så

ble vi hentet av noen lokale sykepleierstudenter som tok oss med å spise i kantinen. De hadde tilberedt spesialmat til oss siden det var første dagen, så den var god:) Værre med «makande» vi fikk på kvelden som var en tørr stappe av mais og bønner. Det går stort sett i mais i forskjellige former til alle måltider.

De sanitære forholdene er så som så selv om vi vi har fått egen do med hengelås. Det blir fort en kattevask med våtservietter istedenfor en dusj... Får litt spesialbehandling på internatet, for å motsetning til de andre studentene har vi ei dame som vakser rommet og klærne våre, veldig greit:)

Line og Marianne var innom Child Care Unit første kvelden hvor de ble helt frelst. Så blir nok til vi tilbringer litt tid der.

Idag var første dagen på sykehuset så vi har alle sammen mye inntrykk å fordøye. Dagen begynte med gudstjeneste hvor vi måtte frem og presentere oss for hele forsamlingen. De pleier å gjøre det når folk kommer og drar fra Haydom. Sophie var et par timer på kirurgisk idag, hvor hun var med på legevisitten sammen med snill lege og en søt sykepleier som forklarte litt ting på engelsk. Fikk se litt av hvert, blandt annet noen veldig stygge brannsår og en del som lå inne med benbrudd. Det virker som smerteterskelen er veldig hly hos de fleste, for de har stygge skader og får ikke veldig mye smertestillende. Line, Malin og Marianne var innom en tur på Lena Ward, barneavdelingen. Her ble det mange nye inntrykk å fordøye. Det første som møtte oss var en intens lukt, en blanding av innestengt tung lukt, kroppslukter og skitne senger. Vi var med en kjekk lege og sykepleier som var flinke å forklare når vi spurte om forskjellige ting. Det var barn med diare, underernæring osv... Et av barna var fødd med «vannhode», han var to uker gammel. Barnes begynte å skrike, moren var ikke der, men faren prøvde sitt aller beste på å gjøre det beste for barnet, så han gav barnet kald kumelk i en kopp! Når legen sa at dette ikke var bra, kunne han ikke forstå dette, barnet var jo sulten...!

Vi lurer alle litt på hvordan det kommer til å bli med tanke på hva vi skal, og kan gjøre der osv, men tar en dag om gangen:) Tenker det blir noen spennende uker fremover.

Her ute på Haydom foregår dagliglivet i et mye roligere tempo enn i Norge, ingen som stresser. De har skikkelig «Hakuna matata» way of living.

Arucha

Her kan dere se bilder utenfor Scription Mission. Nydelig området. Om kvelden springer det en stor(veldig stor) vakthund og passer på. Vi føler oss trygge her.

Bildet rett utenfor grensen. Sterke inntrykk å

se hvordan mange bor.

Hele gjengen samlet på første fly til Amsterdam.

Heihei kjære alle hjemme i Norge.

Nå har vi kommet til Scripmisson guesthouse, og det var virkelig en deilig følelse. Ettersom vi har ett lass med baggasje, var det godt og få et stort rom slik at vi kan stue alt inn i ett rom. På veg til Arusha tok vi en buss, hvor bagasjen ble bindt fast på taget med tau. Vi var litt redde at en og en koffert kunne falle av, men det skjedde ikke. Vegene har blitt fikset, så det gikk rakelig, godt 4 timer på buss. Inkludert en stopp på vegen hvor vi fikk gå på toalett, det må til.
Vi stoppet på grensen, og fikk ordne med Visa. Her så vi mye, og det var sterke inntrykk. Blant anna en dame som klamret seg til armen og ville selge armbånd og lignende. Vi gikk gjennom sorpe og diverse, men visum fikk vi ordne.

På bussturen så vi mye. Nydelig landskap, men mye fattigdom. Mennesker som lever i skur, som sitter på gaten og selger diverse ting. Noen vinker, andre går og bærer på tunge ting på hodet. Det er virkelig en annerledes verden. Etter godt fire timer på buss var vi fremme. Men bussmannen kunne ikke vegen til guesthouse, så to taximenn kjørte oss. Noe som også var en utfordring. Malin og Line ble nesten litt galne i baksetet. Mannen snakket og snakket, og var nesten sint på oss ettersom vi var litt slitne der vi satt. Han visste veldig godt hvor plassen var, sa han. Men vi var skeptiske ettersom han kjørte feil veg. Malin hevet stemmet, og han beklagte seg og snudde. Kl. ca 20:30 var vi fremme på guesthouse. En familie, og en dame bor også her fremt til Søndag. Hyggelige mennesker alle sammen.

Idag har vi vært i Arusha og handlet diverse småting vi skal ha med på Haydom Hospital, ettersom det ikke så mye å handle der oppe. Havregryn, supper og diverse er med i bagen. En venn av Marianne bor her nede nå frem til Juni. Han kan språket, og kan også kjøre bil her nede. Enestående. Han har vært med 4 jenter på handling i så og si 5 timer idag. Trenger vi si mer?:) Han snakket med folkene, og vi blir mektig imponert av språket. Åh, som vi skulle ønske vi kunne det. Ett steg, vi har hvertfall kjøpt oss Swahaili ordbok, i håp om å lære oss noen ord etterhvert.

Håper dere nyter lørdagen hjemme.
Klem fra sykepleiejentene:)))

Vi har kommet frem til Nairobi, Kenya.

Hei hei alle sammen!

Naa sitter Line og Marianne her for aa gi dere en liten oppdatering paa reisen ned. Det har gaatt over alle forventinger. Litt sykdom paa ved ned maatte vi forvente. Line fikk virkelig teste hvordan oppkastsyken kan vera paa en flyreise.Det resulterte til mange do besok paa veg til Amsterdam, til og med under landing. Da bankte flyvertinnene paa doren og ba hun sette seg ned. Det gikk heldigvis fort over. Malin var klok som hadde tatt paa seg stottestromper, noe Marianne ikke hadde gjort. Det resulterte i en del spaserturer og litt hovne fotter paa flyturen.

Vi landet i Nairobi ca. 19:00 norsk tid, etter godt 12 timer med reising. Vi ble mottatt av en bekjent av Siri(venninne av Line), noe vi opplevde som trygt. Vi ble fraktet til Shalom House, ca 20 min fra flyplassen.

Vi har opplevd kjempegod service her. Sofie var opptatt av en mygg som ikke ville forlate henne i natt. Det resulterte med at lyset matte paa midt paa natten, for og ta opp myggsprayen i haap om aa vinne kampen mot myggen. Vi er usikre paa hvem som vant. Malin horte paa hundekoret utfore, som lagte hoy stoy ilopet av hele natten. Line og Marianne sov godt. Med sine tette neser ble det nokk en del snorking paa rommet. Vi har alt i alt hatt en veldig god natt her paa huset.

Vaar forste frokost bestod av egg og polse, og en fantastisk ananas og god, varm kaffe. Varet er kjempeflott, sol og 25 grader.

I skrivende stund er vi snart klare for aa reise videre med buss over til Arusha, Tanzania. Helgen blir tilbragt scripture mission i Arusha. Bilder fra turen ned skal vi prover aa legge ut i lopet av helga.
Onsker alle hjemme i Norge en flott helg.

Store klemmer fra oss alle:))))

Forberedelse til avreise:)))

Nå er vi alle sammen samlet hos Malin for siste avklaringer før avreise. Tiden nimmer seg veldig - torsdagsmorning sitter vi på flyet til Nairobi, Kenya. Her lander vi torsdagskveld, og skal overnatte her ei natt. Fredag er planen at vi skal ta buss over til Arusha, Tanzania. Her skal vi tilbringe helgen. Bli kjent med byen, ordne litt småting. Mandagsmorgen reiser vi med bil opp til Haydom Hospital, som er en biltur på ca. 7-8 timer. Litt etter hvor fort de kjører, og ikke minst litt etter forholdene på vegen.

Vi krysser fingrene for at turen ned går flott.

Dere hører mer fra oss.

Store klemmer fra osse 4:))