onsdag 26. oktober 2011

HALLO I LUKEN:)

Hei og hå alle sammen:)))
Da syns vi det var på tide med en liten oppdatering fra oss her nede på Haydom. I skrivende stund sitter Line og Malin og nyter et godt, glass med Cola - Cola. Det er kjempevarmt her nede om dagene - vi er litt overbevist om at det i dag var omtrent 40 grader(og vindstille). Vi velger og ikke snakke mer om været nå - så dere ikke blir bitre over den kalde vinden og regnet hjemme - som dere kanskje allerede er.

Det har dessverre vært litt "basselusker" på besøk hos oss i forrige uke, og de er forsatt litt til stede. Sophie var den første til og merke disse uvelkomne gjestene. Hodepine og sår hals gjorde henne slapp som bare det - men det gikk over i ligaste laget. Line var ikke så heldig, hun ble liggende hele helgen, og gikk glipp av brullypet som hun hadde gledet seg sååå veldig til. Til og med den afrikanskje skreddersydde kjolen hang klar. Men de tre andre jentene var heldige og fikk med seg denne spesielle begivenheten. Det var LITT av en opplevelse. Det som slo oss mest - brudeparet så ikke noe særlig glade ut i det hele. Mer lei seg kanskje. Vi hadde på forhånd fått vite at dette var normalt, fordi de da skulle "skilles" fra familiene, og starte egen. Det var trommer, trompeter og høylytte sang så og si hele dagen - og Malin var lettere sliten i hodet da hun kom hjem på kvelden. Det måtte være måte på sang og musikk. Til og med Line som lå syk hjemme i sengen kunne høre lydene. Så et tips til dere som skal være med i afrikansk bryllup: Ørepropper kan være smart - men for all del. Opplevelsen er fantastisk:)) Kveldens høgdepunkt var når den flotte, nydelige kaken ankom bordet. Sa vi kake? Åh, nei. Ikke helt en kake. Det var en helstekt SAU, som var pyntet med gulerøtter og agurk, og ikke minst en grasstuss i munnen. Noe så nydelig. Malin uttalte sa hun så dette synet: "Jeg nekter og spise fra den sauen". MEN hun kunne ikke la være og prøve en bit, og det smakte jammen ikke verst. Alt i alt var det en kjempe innholdsrik og kjekk dag. Vi hadde på forhånd bestilt bil som skulle frakte oss til og fra bryllupet. På vei hjem hoppet det 9 afrikanske passasjere inn i bilen - ikke at det var trangt i fra før. Vi satt nå som sill i tønner hele gjengen. Hun ene afrikaneren kunne snakke litt norsk, hun hadde vært barnepike for en norsk familie. Hun hadde et ønske. Kunne ikke jentene synge en norsk sang til de? Joda - vi slo til med tore tang. For en biltur - kjempestemning. Og til gjengjeld sang de, "Chakutumaini sina", en fantastiske sang de bruker og synge i Sala om morningen.

Denne uken har vi startet i ny praksis. Line og Malin har byttet til psykriatisk enhet og Amani Ward(avrusningsklinikk) hvor vi skal være i 2 uker. Sophie og Marianne skal være to uker nå på ICU(intensivavdelingen). Line og Malin har hatt noen spennende, men litt spesielle dager på psykriatisk enhet. Denne er veeldig annerledes fra en psykriatisk enhet hjemme, men folkene som jobber er veldig dyktige og inkluderer oss i arbeidet deres. En stor utfordring på denne avdelingen er språket. Det blir litt mer observasjon denne uken, mens neste uke når vi flytter over til Amani, kan det være lettere og være mer aktiv. Mange av disse pasientene snakker engelsk - noe som gjør det litt lettere for oss alle.

I morgen(torsdag) skal Line og Malin på fødeavdelingen. Dette ser vi VELDIG frem til, selv om det nok blir en veldig tøff opplevelse. Vi har hørt en del historier fra denne avdelingen, både gode og vonde, så vi ser frem til å få oppleve denne plassen. Det fødes ca. 20 - 30 barn i døgnet her nede. Det er gratis og føde her på sykehuset(frem til Januar 2012), så det er mange som kommer til Haydom for å føde. Vi gleder oss - dere hører mer om dette senere.

Sophie og Marianne stortrives på ICU. Begge er veldig positivt overrasket over endringene som har blir gjort den siste tiden på avdelingen. Det er mindre pårørende til stede, og sykepleirne får et mer helhetlig ansvar for pasienten. Det er også lettere og kunne obeservere pasienten når det ikke er 10 pårørende tilstede rundt sengen.

Idag(onsdag) er planen at vi skal besøke den ene sykepleiren som jobber på Lena Ward(barneavdelingen). Dette ser vi frem til. Vi har lagt frem et sett med klær til den minste jenta hennes - som en gave for att vi får besøke hjemmet deres. Det skal bli spennende og se hvordan de bor.

Vi håper dere har det flott hjemme - i regnet(neida), vi syns faktisk litt synd om dere. Og vi håper værgudene snart er med dokk. Vi kan sende dere litt sol og varme - for her nede er det HETT!!
STOR KLEM FRA OSS:)))

3 kommentarer:

  1. Såå kjekt å både lesa og se bilder fra ein spennande praksis!:) Håbe dåkk storkose dåkk og nyde livet!:) God klem fra Marita;)

    SvarSlett
  2. Kjekt når dåkke oppdatere Marianne:) Bra at du kose deg!:D Dåkke e heldie som he sol og varme, men hallo--me fer gå me goe varme ullsokka..sidda forann peisen og drikka kakao me kremfløde..ta på åkke dunjakke og gå ud i den friske loftå!;p hihi.. Neida,dåkke e heldie, bli brun og fin t jul då!=D Klem frå DI

    SvarSlett
  3. Kjekt med oppdatering:) Ser ut til at dere har det så spennende! Angående temperatur vil jeg nesten ikke kommentere en gang, men jeg kan si at sjalusien er et faktum... Men- jeg gleder meg til du kommer tilbake til Norge, Marianne, så vi kan skravle litt på tlf;) klem fra Lise

    SvarSlett