Hakuna Matata - pole, pole...

Tjo og hei, alle sammen!!!

Dere lurer kanskje på hva overskriften betyr? "Pole, pole" betyr på Swahili "Rolig, stakkar" Noe du sier får å vise medfølelse, når en person f. eks snubler i veien. Vi hører ofte afrikanere roper etter oss når vi jogger og svetter tidlig om morniningen før jobb. De syns nok vi ikke er helt riktige. Ofte får vi både gamle menn, og unge barn som
øper ved siden av oss. Vi syns dette bare er koselig, vi må le når den gamle mannen løper med stokken ved siden av oss.

Vi fant ut att det var på tide med en liten oppdatering fra studentene nede i Afrika. I skrivende stund har vi akkuratt lagt oss en nydelig, god Wok. Grønnsakene her nede, inkludert fruktene - de er jo bare helt fantastiske. Vi kommer til å bli litt(veeldig) skuffet når vi kommer hjem og skal spise ananas, mango, gulerøtter, agurk ++. De er så ferske her nede. Vi får kjøpe sånn ca. 10 mangoer for 8kr. Colalight for 1.50 kr(til Line og Mariannes store glede). De afrikanske som jobber i kantinen bare ler av oss når vi kommer med store poser og ryggsekk og skal handle inn brus. Her nede er det ikke noe light. Her går det i sukker - og enda mer sukker. Vi var ute og jobbet med en skjønn sykepleier her en dag. Hun har diabetes, og likte godt att vi hadde tatt med colalight. "Min brus" - som hun sa. Men kanelboller og sukkerrør - det er nødvendig:) Vi syns de er herlige - hehe. Men halve koppen med sukker før teen skal oppi er vell litt ekstremt.

Vi tenkte først og skrive litt om helgeturen vårs til Arusha. Da vi ankom Tanzania og Arusha for 8 uker siden, syntes vi Arusha var en skitten by, det var bare masse skur, sorpe og rett og slett fattig. Vi likte ikke det vi så - det var liksom litt for nært og se alt dette. Men da vi ankom Arusha etter 7 uker på Haydom - da var Arusha rene storbyen. Vi kalte det "weekend tur til London". Når vi ankom hotellet på Arusha var vi i ekstase. En dusj? Er det sant? Varme dusj? Vi kom nesten på gråten. Det var ikke til å tro. Og ikke minst en stor dobbelseng. Vi kunne jo hoppe i denne sengen, uten å denge hode i taket. Noe så fantastisk. Marianne utrykkte det slik " Jeg er så lei å klarte ned den domme stigen ned fra køysengen. Skal bli deilig å kunne stå opp om morningen uten å KLARTE NED DEN DOMME STIGEN". Haha - det var mye lått å løye den helgen. Vi nøt laaaange dager på Impala Hotel(med basseng, sol og nyydelig mat).

Kveldene ble tilbragt på gooode resturanter, nydelig mat og drikke. Fredag var vi på Massai Camp. Dette må dere oppleve folkens. Massai er en stamme i Afrika som dere kanskje har hørt, at de er kjent for å hoppe? De har en helt utrulig spenst. De går som regel alltid med en pinne/stokk når de går, og har som regel bare et stort skjal(Kanga) over kroppen. På turen ned til Arusha tok vi en landcruiser(humpitene, trang og svett. Vi liker). Etter 2 dobesøket midt i ødemarken bak noen nakne busker, bestemte landcruiseren seg for at den ikke skulle gå lengre. Det resulterte til at vi musklene ble tatt i bruk - den måtte skuttes i gang. Jammen ble det vellykket. Vi kom oss fremt til Arusha etter ca. 6 timer med kjøring. Vi tok farvel med bergenstudentene her - noe som var trist. Vi kommer til å savne de rundt oss. Som dere kan se bilde av på bloggen fra sist innlegg - hjemturen ble tilbragt i minifly. Vi hadde på forhånd fått beskjed om max. 25 kilo per. person. Det er ikke så lett å holde når 4 jenter er på tur - alle sekkene var stappfulle av X antall kilo med havregryn, melk, ost og skinke, grovt mel og ikke minst tunfisk. Ingenting kunne ofres - vi møtte derfor opp på flyplassen med et overlass som er til å bli flau av. Takk til de andre passasjerne som nesten ikke hadde med noen kilo. Flyturen var fantastisk - 50 min i luften. Vi fikk se hele Haydom området frå luftperspektiv - helt nydelig. Alle satt med hjerte i halsen når vi skulle lande på den såkalte "flystripen"(jorde). Men vi merket fort at piloten var en dreven kar - vi landet trygt og var i ekstase etter flyturen. Det var godt å komme hjem til Haydom. Vi savnet til og med dusjene våre, som består av å sitte på huk og vaske håret i vasken. Det er en spesiell sjarm rundt dette som bare må oppleves. Da vi gikk tomt for vatn her om dagen, var det litt krise. Line og Marianne stod med Shampo i håret. Den ene afrikanske sykepleiestudenten såg dette. Hun kom bort og ba oss bøye oss over vasken. Hun brukte bøtten hun hadde med vatn(som hun skulle vaske klær i) til å spyle bort såpen. Det smeltet oss - medmenneskelig står høyt her nede.

Søndag og Mandag var en veldig spesiell dag for oss 4 her nede. Fra 12 - 15 november var det nasjonal vaksinasjons dager for Tanzania. Dette arrangeres ca. hvert 4-5 år. Vi var heldige og fikk være med på dette. Vi kjørte med landcruiser ca. 10 min fra området - og satt så og si 10-12 timer å vaksinerte barn. Det var en utrulig opplevelse - det var ikke mange stikk som skulle til, før vi hadde brutt denne såkalte skrekken for å sette sprøye. Søndag var det 195 barn innom og fikk vaksine, mandag 215 barn. Dette såkalte "vaksinasjonshuset" var litt ute i busken, og barn/foreldre kan gå omtrent 3 timer en vei for å komme hit. Noen gående, andre syklende. Ofte kom barn med lillesøster/bror bærende på ryggen. Det gjorde noe med oss - det er til å smelte av. En bror på 6-7 år sitter å trøster lillebror som nettop har fått sprøye. Det er ikke ofte vi ser hjemme. I forhold til nabolandene gjør Tanzania en veldig bra jobb med å tilby disse vaksinasjonene. Det er kjekt med å være med på også det forebyggende - ettersom vi har opplevd mye sykdom og dødsfall blant barn på sykehuset. Problemet er ofte at barn kommer veldig seint til sykehuset - og de er veldig syke. Det er mange barn som kommer - men som desverre ikke klarer seg. Det er tragisk og trist - og derfor er det godt å se at det blir fokusert på det forebyggende arbeidet.

Nå er vi godt igang med den 3. siste uken. Marianne befinner seg på den siste uken på psykritatisk avdeling, Sophie på RCHS(outrich), Line og Malin på ICU(intensivavdeling). Vi stortrives. Tanken på avreise om ca. 2 uker er både trist og merkelig. Det skal bli kjempe godt med sol og bading på Zansibar. Men tanken på å forlate Haydom setter en stor klump i magen på oss alle. Derfor velger vi å nyte de 2 siste ukene her - å bruke all våre krefter på menneskene her. Yte det arbeidet vi kan utføre.

Vi håper på snø på lille julaften når vi ankommer Sola Flyplass. Marianne får en GOD SMAKBIT av dette når hun skal på Kilimanjaro. Vi andre 3 er kjempestolt av henne. Hun hadde ikke med seg noe utstyr ned hit, bare litt ullklær. Hun har derfor fått både fjellsko, jakke og diverse av kjekke mennesker som har vært her nede. Hun har også gått til innkjøp av en diger lue i Arusha, som hun handlet på markede i 30-40 varmegrader(den skal kokes - vi er sikker på at den er brukt). I helgen er målet å finne boblejakke på markede. Vi må bare le - sa du boblejakke?

Vi ønsker dere hjemme en fantastisk uke:)) Vi savner dere, godtfolk!!
En stor klem sendes fra oss:))

Her kan dere se litt bilder fra vaksinasjonsdagen:

Her kan dere se bilde av Marianne når hun er i gang med vaksinasjoner av mot meslinger. Dette ble gitt til alle som var mellom 1 - 5 år.

Bilde av en gjeng med barn som har vært og fått vaksine. Disse kom alene, og bar på hverandre. Rørende.

l

Her kan dere se bilde av en ganske så stilig sykkel. Det er ikke unormalt at barnesetene er laget av en stol. Kreativitet, det kaller vi dette:)