Hei, hei alle gode mennesker som befinner i regn/stormfulle Norge.
Blogginnlegg skrevet på torsdag(1desember). Den postet idag, mandag, pga dårlig nettilgang.
Vi(Sophie, Malin og Line) har nettop kommet til Arusha etter 3 uforglemmelige dager på Safari. Marianne befinner seg på veg opp til Kilimanjaro. Vi krysser alle fingrer og tær for at hun har det bra. Marianne: Du er savnet. Vi heier på deg, og er veldig glad i deg:)
Her kommer den siste oppdateringen fra Haydom Hospital. Siden Marianne fyker avgårde til Arusha i morgen, og vi andre på lørdagsmorning - blir dette det siste innlegget herfra. Noen tenker sikkert: Hvorfor skal Marianne dra i morgen? Joda folkens - sprek som hun er, skal hun gå Kilimanjaro. Hun satt her om dagen og leste en blogg fra en som hadde gått denne turen, noe hun fant ikke var for smart. Å lese om isfrost i teltet ga ikke en kjempegod feeling - det er bedre og erfare ting selv, eller hva sier dere?:)
Det er merkelig og tenke at 10 uker allerede er over. Hva har vi gjort på denne tiden her? Det er så masse att vi ikke helt klarer og ta innover oss alle opplevelsene, inntrykkene og erfaringene vi har fått. De får komme etterhvert, men vi setter pris på hvert sekund vi har fått opplevd, både positivt og negativt.
Det er spesielt en opplevelse vi ønsker å dele med dere. Det endte opp i tårer og latter. Kvelden i går(onsdag) endte opp på en måte vi aldri hatt sett føre oss. Vi hadde invitert alle sykepleiestudentene i internatet der vi bor til en sammenkomst, siden vi snart drar. Siden vi ikke ble mer en ca. 30 stk, fant vi ut at en stor BALJE med popcorn, to store kaker, frukt og 1kg sukker til teen(ja, 1kg, det spises sukker her nede). Vi tok RIMELIG feil. Etter 5min var det tomt. Bokstavlig talt. Vi stod litt paffe på siden, og trodde ikke våre egne øyne. Sjokoladepulver som vi hadde igjen(en stor, stor boks), ble også servert. Det var ikke snakk om 1 teskje til hver person. De fylte opp hele glasset med sjokoladepulver og sukker, og spiste dette med skje. Så, aktivitetsnivå var høyt etterpå. Vi danset(både afrikansk dans, og tradisjonell norsk sving). Vi svettet, lo og gråt. Noe så fantastisk. Afrikanere har jammen dansemoves, vi blir "litt" tømmerstokker iforhold - men putt putt.
Da kvelden plutselig gikk mot slutten, sa hun ene damen att de hadde noe de ville gi oss. Vi ble litt satt ut - gi oss? Vi ble stilt ut på gulvet. Musikken ble skrudd på, og de kom dansende ut med fire kangaer(store skjal). Vi ble helt rørt. De danset med disse kangaene, og kom og kledde på oss. For en opplevelse - vi var helt varme i hjertet når vi etter noen timer krøp i sengen. En stor takk til en fantastisk gjeng!!!
Idag(torsdag) har vi fått sagt hade i salaen. Sophie var flink, og tok talen. Vi andre fant ut att vi ikke klarte dette(tårene ville komme). En stor takk til Haydom for en fantastisk mottakelse av oss - vi er mange erfaringer rikere, og føler oss heldige som har fått alle opplevelsene. Vi har vært heldige og fått treft mange nydelige mennesker, som vi vil huske for alltid. TUSENTAKK!
Håper dere nyter DESEMBER. JUHU. Hvor en julestemningen? Vi har over 30grader i dag, men jul - det gleder vi oss til.
STOR JULEKLEM:)))
mandag 5. desember 2011
lørdag 26. november 2011
O, jul med din glede:)
Heihei, alle nydelige venner og kjente hjemme:)
I morgen er det første søndag i advent, og vi sitter nå og diskuterer hva vi kan gjøre for å få litt julestemning. Dette er det vi har funnet ut:
* Malin har fikset hendene med rød neglelakk. Klapp til gode Malin som får oss i julemodus med en intens rød farge på hendene.
* Vi skal på jakt etter nisselue. Den ene afrianske sykepleiestudenten ligger ofte i sofaen og leser med en nissehue på hode. Vi lurer litt på om hun vett at dette er en julelue, eller? Koselig er det uansett. Sophie har en plan om i skjul bytte nisseluen mot pc`en til Line, si den ene studenten gjerne ønsket å kjøpe denne. Line ville jo bare være snill, så hu sa at pc`en ikke kostet mer en 600 kr i Norge. Dette skulle hun ikke sagt. Studenten jobbet lenge med å prøve å overtale Line til å selge denne.
* Ingefærte med kanel. Lukter jul. Det skal drikkes i morgen.
* Vi skal tilbringe lørdagskvelden med og se The Holiday. Alle har vell sett denne nydelige julefilmen med Jude Law? Ja, det vil vi tro. Viss ikke bør dere springe til filmutleie og se denne. Makan til skjønn julefilm.
Ellers går dagene her nede på Haydom i all fart - det er snart over, og vi begynner sakte men sikkert og bli veldig klar for det. Det er merkelig når vi vet det bare er 7dager til vi befinner oss på ferie. Da begynner det å krible i magen - det skal bli fantastisk. Det har vært 10 fantastisk uker, men en del skolearbeid har vi hatt, og det skal bli deilig og bli ferdig. Haydom vil bli savnet - men vi velger å ikke skrive et farvel til Haydom enda.
Denne uken har det regnet en god del. Regnsesongen har meldt seg, og det fører til at små, ekle krypdyr strømrer til området. Noe vi ikke er helt fan av. Gresshoppere har brutalt satt bosatt seg på internatet. Vi overdriver ikke når vi sier at det var omtrent 500 hundre inne på en gang. Veggene var ikke lengre hvite, men grønne. De lager så høye lyder, att Sophie som bruker og sove som en stein, våkner av dette. Line og Marianne hadde en uheldig, små ekkel epiosde natt til Søndag. Line satte seg i fred og ro på toalettet, men det ble brått endret av en skorpionlignende ting på doen. Dette endte med ett prosjekt på over 1time. Hjelperedskapet var en stol og en kost. Line med stokken i hånden og Marianne med insektssprayen - begge oppe stolen. Skorpionen skulle ikke få ta ett glasfe bitt av oss. Skorpionen ble delt i to. Klokken tre var vi i seng, svette etter å arbeidet med krypdyret. Vi gleder oss LITT til å slippe dette arbeidet hjemme, hehe.
Denne uken har vært spennende. Marianne og Sophie har blant anna vært med på øyeoperasjon. De fekk til og med spørsmål om de ønsket å assistere. Litt skeptiske fant de ut det var bedre å kikke på. Det tas som en kompliment. Line og Malin har fått være med på keisersnitt. Vi må innrømme alle 4 att keisersnitt ser ganske brutalt ut. Det rives, og babyen nærmere dras ut. Ut kommer morkaken, og ja. Trenger vi si mer? Spennende, og ganske utrulig at dette gjøres, å at det som regel alltid går bra.
Fredag var det nissefest på Haydom. Den hollanske gjengen her nede arrangerte dette, og det var bare helt fantastisk morsomt. Da vi kom, fikk vi alle et kversit navneskilt, der det stod navn og hvilke lag du var på. Det var nemlig 3lag. En hollansk på hvert lag. Det var ulike former for quiz, leker og alt mulig. Med oss til festen hadde vi 2 pakker hver, så hver runde kunne vi vinne og tape gaver. Med oss etter festen var vi enn tannkost, obama lommelykt(Obama er veeeldig populær her), lass med sjokolader, kakao osv rikere..Vi liker pakkeleker, og vi liker at Line og Mariannes lag vant(vi tror ikke vi står for dette).
Lørdag var planen slangefarmen. Vi skulle overnatte på farmen, spise nydelig mat. MEN, regnsesongen satte en stopper. Ettersom vegene her ikke er av asfalt, er vegene bare en stor sorpe. Vi sitter heller trygt inne i internatet, kikker på regnet, tenner lys - og nyter en god WOK middag og melkesjokolade(denne skal åpnes lørdagskveld). Vi gleder oss.
Ellers så har vi bare 4 jobbdager igjen - før vi bruker fredagen som en "takk for oss dag". Malin og Line skal være på CTC(Hiv/Aids klinikk) og Sophie og Marianne øye og diabetes klinikk.
Ønsker ALLE en fantastisk helg, og nyt første søndag i advent. Vi gjør vårt beste for å komme i julestemning. Line, Marianne og Malin elsker alt som har med jul å gjøre - vi skal jobbe for å få Sophie med på laget:)
Gode klemmer sendes fra oss!!!
I morgen er det første søndag i advent, og vi sitter nå og diskuterer hva vi kan gjøre for å få litt julestemning. Dette er det vi har funnet ut:
* Malin har fikset hendene med rød neglelakk. Klapp til gode Malin som får oss i julemodus med en intens rød farge på hendene.
* Vi skal på jakt etter nisselue. Den ene afrianske sykepleiestudenten ligger ofte i sofaen og leser med en nissehue på hode. Vi lurer litt på om hun vett at dette er en julelue, eller? Koselig er det uansett. Sophie har en plan om i skjul bytte nisseluen mot pc`en til Line, si den ene studenten gjerne ønsket å kjøpe denne. Line ville jo bare være snill, så hu sa at pc`en ikke kostet mer en 600 kr i Norge. Dette skulle hun ikke sagt. Studenten jobbet lenge med å prøve å overtale Line til å selge denne.
* Ingefærte med kanel. Lukter jul. Det skal drikkes i morgen.
* Vi skal tilbringe lørdagskvelden med og se The Holiday. Alle har vell sett denne nydelige julefilmen med Jude Law? Ja, det vil vi tro. Viss ikke bør dere springe til filmutleie og se denne. Makan til skjønn julefilm.
Ellers går dagene her nede på Haydom i all fart - det er snart over, og vi begynner sakte men sikkert og bli veldig klar for det. Det er merkelig når vi vet det bare er 7dager til vi befinner oss på ferie. Da begynner det å krible i magen - det skal bli fantastisk. Det har vært 10 fantastisk uker, men en del skolearbeid har vi hatt, og det skal bli deilig og bli ferdig. Haydom vil bli savnet - men vi velger å ikke skrive et farvel til Haydom enda.
Denne uken har det regnet en god del. Regnsesongen har meldt seg, og det fører til at små, ekle krypdyr strømrer til området. Noe vi ikke er helt fan av. Gresshoppere har brutalt satt bosatt seg på internatet. Vi overdriver ikke når vi sier at det var omtrent 500 hundre inne på en gang. Veggene var ikke lengre hvite, men grønne. De lager så høye lyder, att Sophie som bruker og sove som en stein, våkner av dette. Line og Marianne hadde en uheldig, små ekkel epiosde natt til Søndag. Line satte seg i fred og ro på toalettet, men det ble brått endret av en skorpionlignende ting på doen. Dette endte med ett prosjekt på over 1time. Hjelperedskapet var en stol og en kost. Line med stokken i hånden og Marianne med insektssprayen - begge oppe stolen. Skorpionen skulle ikke få ta ett glasfe bitt av oss. Skorpionen ble delt i to. Klokken tre var vi i seng, svette etter å arbeidet med krypdyret. Vi gleder oss LITT til å slippe dette arbeidet hjemme, hehe.
Denne uken har vært spennende. Marianne og Sophie har blant anna vært med på øyeoperasjon. De fekk til og med spørsmål om de ønsket å assistere. Litt skeptiske fant de ut det var bedre å kikke på. Det tas som en kompliment. Line og Malin har fått være med på keisersnitt. Vi må innrømme alle 4 att keisersnitt ser ganske brutalt ut. Det rives, og babyen nærmere dras ut. Ut kommer morkaken, og ja. Trenger vi si mer? Spennende, og ganske utrulig at dette gjøres, å at det som regel alltid går bra.
Fredag var det nissefest på Haydom. Den hollanske gjengen her nede arrangerte dette, og det var bare helt fantastisk morsomt. Da vi kom, fikk vi alle et kversit navneskilt, der det stod navn og hvilke lag du var på. Det var nemlig 3lag. En hollansk på hvert lag. Det var ulike former for quiz, leker og alt mulig. Med oss til festen hadde vi 2 pakker hver, så hver runde kunne vi vinne og tape gaver. Med oss etter festen var vi enn tannkost, obama lommelykt(Obama er veeeldig populær her), lass med sjokolader, kakao osv rikere..Vi liker pakkeleker, og vi liker at Line og Mariannes lag vant(vi tror ikke vi står for dette).
Lørdag var planen slangefarmen. Vi skulle overnatte på farmen, spise nydelig mat. MEN, regnsesongen satte en stopper. Ettersom vegene her ikke er av asfalt, er vegene bare en stor sorpe. Vi sitter heller trygt inne i internatet, kikker på regnet, tenner lys - og nyter en god WOK middag og melkesjokolade(denne skal åpnes lørdagskveld). Vi gleder oss.
Ellers så har vi bare 4 jobbdager igjen - før vi bruker fredagen som en "takk for oss dag". Malin og Line skal være på CTC(Hiv/Aids klinikk) og Sophie og Marianne øye og diabetes klinikk.
Ønsker ALLE en fantastisk helg, og nyt første søndag i advent. Vi gjør vårt beste for å komme i julestemning. Line, Marianne og Malin elsker alt som har med jul å gjøre - vi skal jobbe for å få Sophie med på laget:)
Gode klemmer sendes fra oss!!!
onsdag 16. november 2011
Hakuna Matata - pole, pole...
Tjo og hei, alle sammen!!!
Dere lurer kanskje på hva overskriften betyr? "Pole, pole" betyr på Swahili "Rolig, stakkar" Noe du sier får å vise medfølelse, når en person f. eks snubler i veien. Vi hører ofte afrikanere roper etter oss når vi jogger og svetter tidlig om morniningen før jobb. De syns nok vi ikke er helt riktige. Ofte får vi både gamle menn, og unge barn som
øper ved siden av oss. Vi syns dette bare er koselig, vi må le når den gamle mannen løper med stokken ved siden av oss.
Vi fant ut att det var på tide med en liten oppdatering fra studentene nede i Afrika. I skrivende stund har vi akkuratt lagt oss en nydelig, god Wok. Grønnsakene her nede, inkludert fruktene - de er jo bare helt fantastiske. Vi kommer til å bli litt(veeldig) skuffet når vi kommer hjem og skal spise ananas, mango, gulerøtter, agurk ++. De er så ferske her nede. Vi får kjøpe sånn ca. 10 mangoer for 8kr. Colalight for 1.50 kr(til Line og Mariannes store glede). De afrikanske som jobber i kantinen bare ler av oss når vi kommer med store poser og ryggsekk og skal handle inn brus. Her nede er det ikke noe light. Her går det i sukker - og enda mer sukker. Vi var ute og jobbet med en skjønn sykepleier her en dag. Hun har diabetes, og likte godt att vi hadde tatt med colalight. "Min brus" - som hun sa. Men kanelboller og sukkerrør - det er nødvendig:) Vi syns de er herlige - hehe. Men halve koppen med sukker før teen skal oppi er vell litt ekstremt.
Vi tenkte først og skrive litt om helgeturen vårs til Arusha. Da vi ankom Tanzania og Arusha for 8 uker siden, syntes vi Arusha var en skitten by, det var bare masse skur, sorpe og rett og slett fattig. Vi likte ikke det vi så - det var liksom litt for nært og se alt dette. Men da vi ankom Arusha etter 7 uker på Haydom - da var Arusha rene storbyen. Vi kalte det "weekend tur til London". Når vi ankom hotellet på Arusha var vi i ekstase. En dusj? Er det sant? Varme dusj? Vi kom nesten på gråten. Det var ikke til å tro. Og ikke minst en stor dobbelseng. Vi kunne jo hoppe i denne sengen, uten å denge hode i taket. Noe så fantastisk. Marianne utrykkte det slik " Jeg er så lei å klarte ned den domme stigen ned fra køysengen. Skal bli deilig å kunne stå opp om morningen uten å KLARTE NED DEN DOMME STIGEN". Haha - det var mye lått å løye den helgen. Vi nøt laaaange dager på Impala Hotel(med basseng, sol og nyydelig mat).
Kveldene ble tilbragt på gooode resturanter, nydelig mat og drikke. Fredag var vi på Massai Camp. Dette må dere oppleve folkens. Massai er en stamme i Afrika som dere kanskje har hørt, at de er kjent for å hoppe? De har en helt utrulig spenst. De går som regel alltid med en pinne/stokk når de går, og har som regel bare et stort skjal(Kanga) over kroppen. På turen ned til Arusha tok vi en landcruiser(humpitene, trang og svett. Vi liker). Etter 2 dobesøket midt i ødemarken bak noen nakne busker, bestemte landcruiseren seg for at den ikke skulle gå lengre. Det resulterte til at vi musklene ble tatt i bruk - den måtte skuttes i gang. Jammen ble det vellykket. Vi kom oss fremt til Arusha etter ca. 6 timer med kjøring. Vi tok farvel med bergenstudentene her - noe som var trist. Vi kommer til å savne de rundt oss. Som dere kan se bilde av på bloggen fra sist innlegg - hjemturen ble tilbragt i minifly. Vi hadde på forhånd fått beskjed om max. 25 kilo per. person. Det er ikke så lett å holde når 4 jenter er på tur - alle sekkene var stappfulle av X antall kilo med havregryn, melk, ost og skinke, grovt mel og ikke minst tunfisk. Ingenting kunne ofres - vi møtte derfor opp på flyplassen med et overlass som er til å bli flau av. Takk til de andre passasjerne som nesten ikke hadde med noen kilo. Flyturen var fantastisk - 50 min i luften. Vi fikk se hele Haydom området frå luftperspektiv - helt nydelig. Alle satt med hjerte i halsen når vi skulle lande på den såkalte "flystripen"(jorde). Men vi merket fort at piloten var en dreven kar - vi landet trygt og var i ekstase etter flyturen. Det var godt å komme hjem til Haydom. Vi savnet til og med dusjene våre, som består av å sitte på huk og vaske håret i vasken. Det er en spesiell sjarm rundt dette som bare må oppleves. Da vi gikk tomt for vatn her om dagen, var det litt krise. Line og Marianne stod med Shampo i håret. Den ene afrikanske sykepleiestudenten såg dette. Hun kom bort og ba oss bøye oss over vasken. Hun brukte bøtten hun hadde med vatn(som hun skulle vaske klær i) til å spyle bort såpen. Det smeltet oss - medmenneskelig står høyt her nede.
Søndag og Mandag var en veldig spesiell dag for oss 4 her nede. Fra 12 - 15 november var det nasjonal vaksinasjons dager for Tanzania. Dette arrangeres ca. hvert 4-5 år. Vi var heldige og fikk være med på dette. Vi kjørte med landcruiser ca. 10 min fra området - og satt så og si 10-12 timer å vaksinerte barn. Det var en utrulig opplevelse - det var ikke mange stikk som skulle til, før vi hadde brutt denne såkalte skrekken for å sette sprøye. Søndag var det 195 barn innom og fikk vaksine, mandag 215 barn. Dette såkalte "vaksinasjonshuset" var litt ute i busken, og barn/foreldre kan gå omtrent 3 timer en vei for å komme hit. Noen gående, andre syklende. Ofte kom barn med lillesøster/bror bærende på ryggen. Det gjorde noe med oss - det er til å smelte av. En bror på 6-7 år sitter å trøster lillebror som nettop har fått sprøye. Det er ikke ofte vi ser hjemme. I forhold til nabolandene gjør Tanzania en veldig bra jobb med å tilby disse vaksinasjonene. Det er kjekt med å være med på også det forebyggende - ettersom vi har opplevd mye sykdom og dødsfall blant barn på sykehuset. Problemet er ofte at barn kommer veldig seint til sykehuset - og de er veldig syke. Det er mange barn som kommer - men som desverre ikke klarer seg. Det er tragisk og trist - og derfor er det godt å se at det blir fokusert på det forebyggende arbeidet.
Nå er vi godt igang med den 3. siste uken. Marianne befinner seg på den siste uken på psykritatisk avdeling, Sophie på RCHS(outrich), Line og Malin på ICU(intensivavdeling). Vi stortrives. Tanken på avreise om ca. 2 uker er både trist og merkelig. Det skal bli kjempe godt med sol og bading på Zansibar. Men tanken på å forlate Haydom setter en stor klump i magen på oss alle. Derfor velger vi å nyte de 2 siste ukene her - å bruke all våre krefter på menneskene her. Yte det arbeidet vi kan utføre.
Vi håper på snø på lille julaften når vi ankommer Sola Flyplass. Marianne får en GOD SMAKBIT av dette når hun skal på Kilimanjaro. Vi andre 3 er kjempestolt av henne. Hun hadde ikke med seg noe utstyr ned hit, bare litt ullklær. Hun har derfor fått både fjellsko, jakke og diverse av kjekke mennesker som har vært her nede. Hun har også gått til innkjøp av en diger lue i Arusha, som hun handlet på markede i 30-40 varmegrader(den skal kokes - vi er sikker på at den er brukt). I helgen er målet å finne boblejakke på markede. Vi må bare le - sa du boblejakke?
Vi ønsker dere hjemme en fantastisk uke:)) Vi savner dere, godtfolk!!
En stor klem sendes fra oss:))
Her kan dere se litt bilder fra vaksinasjonsdagen:
Her kan dere se bilde av Marianne når hun er i gang med vaksinasjoner av mot meslinger. Dette ble gitt til alle som var mellom 1 - 5 år.
Bilde av en gjeng med barn som har vært og fått vaksine. Disse kom alene, og bar på hverandre. Rørende.
l
Her kan dere se bilde av en ganske så stilig sykkel. Det er ikke unormalt at barnesetene er laget av en stol. Kreativitet, det kaller vi dette:)
Dere lurer kanskje på hva overskriften betyr? "Pole, pole" betyr på Swahili "Rolig, stakkar" Noe du sier får å vise medfølelse, når en person f. eks snubler i veien. Vi hører ofte afrikanere roper etter oss når vi jogger og svetter tidlig om morniningen før jobb. De syns nok vi ikke er helt riktige. Ofte får vi både gamle menn, og unge barn som
øper ved siden av oss. Vi syns dette bare er koselig, vi må le når den gamle mannen løper med stokken ved siden av oss.
Vi fant ut att det var på tide med en liten oppdatering fra studentene nede i Afrika. I skrivende stund har vi akkuratt lagt oss en nydelig, god Wok. Grønnsakene her nede, inkludert fruktene - de er jo bare helt fantastiske. Vi kommer til å bli litt(veeldig) skuffet når vi kommer hjem og skal spise ananas, mango, gulerøtter, agurk ++. De er så ferske her nede. Vi får kjøpe sånn ca. 10 mangoer for 8kr. Colalight for 1.50 kr(til Line og Mariannes store glede). De afrikanske som jobber i kantinen bare ler av oss når vi kommer med store poser og ryggsekk og skal handle inn brus. Her nede er det ikke noe light. Her går det i sukker - og enda mer sukker. Vi var ute og jobbet med en skjønn sykepleier her en dag. Hun har diabetes, og likte godt att vi hadde tatt med colalight. "Min brus" - som hun sa. Men kanelboller og sukkerrør - det er nødvendig:) Vi syns de er herlige - hehe. Men halve koppen med sukker før teen skal oppi er vell litt ekstremt.
Vi tenkte først og skrive litt om helgeturen vårs til Arusha. Da vi ankom Tanzania og Arusha for 8 uker siden, syntes vi Arusha var en skitten by, det var bare masse skur, sorpe og rett og slett fattig. Vi likte ikke det vi så - det var liksom litt for nært og se alt dette. Men da vi ankom Arusha etter 7 uker på Haydom - da var Arusha rene storbyen. Vi kalte det "weekend tur til London". Når vi ankom hotellet på Arusha var vi i ekstase. En dusj? Er det sant? Varme dusj? Vi kom nesten på gråten. Det var ikke til å tro. Og ikke minst en stor dobbelseng. Vi kunne jo hoppe i denne sengen, uten å denge hode i taket. Noe så fantastisk. Marianne utrykkte det slik " Jeg er så lei å klarte ned den domme stigen ned fra køysengen. Skal bli deilig å kunne stå opp om morningen uten å KLARTE NED DEN DOMME STIGEN". Haha - det var mye lått å løye den helgen. Vi nøt laaaange dager på Impala Hotel(med basseng, sol og nyydelig mat).
Kveldene ble tilbragt på gooode resturanter, nydelig mat og drikke. Fredag var vi på Massai Camp. Dette må dere oppleve folkens. Massai er en stamme i Afrika som dere kanskje har hørt, at de er kjent for å hoppe? De har en helt utrulig spenst. De går som regel alltid med en pinne/stokk når de går, og har som regel bare et stort skjal(Kanga) over kroppen. På turen ned til Arusha tok vi en landcruiser(humpitene, trang og svett. Vi liker). Etter 2 dobesøket midt i ødemarken bak noen nakne busker, bestemte landcruiseren seg for at den ikke skulle gå lengre. Det resulterte til at vi musklene ble tatt i bruk - den måtte skuttes i gang. Jammen ble det vellykket. Vi kom oss fremt til Arusha etter ca. 6 timer med kjøring. Vi tok farvel med bergenstudentene her - noe som var trist. Vi kommer til å savne de rundt oss. Som dere kan se bilde av på bloggen fra sist innlegg - hjemturen ble tilbragt i minifly. Vi hadde på forhånd fått beskjed om max. 25 kilo per. person. Det er ikke så lett å holde når 4 jenter er på tur - alle sekkene var stappfulle av X antall kilo med havregryn, melk, ost og skinke, grovt mel og ikke minst tunfisk. Ingenting kunne ofres - vi møtte derfor opp på flyplassen med et overlass som er til å bli flau av. Takk til de andre passasjerne som nesten ikke hadde med noen kilo. Flyturen var fantastisk - 50 min i luften. Vi fikk se hele Haydom området frå luftperspektiv - helt nydelig. Alle satt med hjerte i halsen når vi skulle lande på den såkalte "flystripen"(jorde). Men vi merket fort at piloten var en dreven kar - vi landet trygt og var i ekstase etter flyturen. Det var godt å komme hjem til Haydom. Vi savnet til og med dusjene våre, som består av å sitte på huk og vaske håret i vasken. Det er en spesiell sjarm rundt dette som bare må oppleves. Da vi gikk tomt for vatn her om dagen, var det litt krise. Line og Marianne stod med Shampo i håret. Den ene afrikanske sykepleiestudenten såg dette. Hun kom bort og ba oss bøye oss over vasken. Hun brukte bøtten hun hadde med vatn(som hun skulle vaske klær i) til å spyle bort såpen. Det smeltet oss - medmenneskelig står høyt her nede.
Søndag og Mandag var en veldig spesiell dag for oss 4 her nede. Fra 12 - 15 november var det nasjonal vaksinasjons dager for Tanzania. Dette arrangeres ca. hvert 4-5 år. Vi var heldige og fikk være med på dette. Vi kjørte med landcruiser ca. 10 min fra området - og satt så og si 10-12 timer å vaksinerte barn. Det var en utrulig opplevelse - det var ikke mange stikk som skulle til, før vi hadde brutt denne såkalte skrekken for å sette sprøye. Søndag var det 195 barn innom og fikk vaksine, mandag 215 barn. Dette såkalte "vaksinasjonshuset" var litt ute i busken, og barn/foreldre kan gå omtrent 3 timer en vei for å komme hit. Noen gående, andre syklende. Ofte kom barn med lillesøster/bror bærende på ryggen. Det gjorde noe med oss - det er til å smelte av. En bror på 6-7 år sitter å trøster lillebror som nettop har fått sprøye. Det er ikke ofte vi ser hjemme. I forhold til nabolandene gjør Tanzania en veldig bra jobb med å tilby disse vaksinasjonene. Det er kjekt med å være med på også det forebyggende - ettersom vi har opplevd mye sykdom og dødsfall blant barn på sykehuset. Problemet er ofte at barn kommer veldig seint til sykehuset - og de er veldig syke. Det er mange barn som kommer - men som desverre ikke klarer seg. Det er tragisk og trist - og derfor er det godt å se at det blir fokusert på det forebyggende arbeidet.
Nå er vi godt igang med den 3. siste uken. Marianne befinner seg på den siste uken på psykritatisk avdeling, Sophie på RCHS(outrich), Line og Malin på ICU(intensivavdeling). Vi stortrives. Tanken på avreise om ca. 2 uker er både trist og merkelig. Det skal bli kjempe godt med sol og bading på Zansibar. Men tanken på å forlate Haydom setter en stor klump i magen på oss alle. Derfor velger vi å nyte de 2 siste ukene her - å bruke all våre krefter på menneskene her. Yte det arbeidet vi kan utføre.
Vi håper på snø på lille julaften når vi ankommer Sola Flyplass. Marianne får en GOD SMAKBIT av dette når hun skal på Kilimanjaro. Vi andre 3 er kjempestolt av henne. Hun hadde ikke med seg noe utstyr ned hit, bare litt ullklær. Hun har derfor fått både fjellsko, jakke og diverse av kjekke mennesker som har vært her nede. Hun har også gått til innkjøp av en diger lue i Arusha, som hun handlet på markede i 30-40 varmegrader(den skal kokes - vi er sikker på at den er brukt). I helgen er målet å finne boblejakke på markede. Vi må bare le - sa du boblejakke?
Vi ønsker dere hjemme en fantastisk uke:)) Vi savner dere, godtfolk!!
En stor klem sendes fra oss:))
Her kan dere se litt bilder fra vaksinasjonsdagen:
Her kan dere se bilde av Marianne når hun er i gang med vaksinasjoner av mot meslinger. Dette ble gitt til alle som var mellom 1 - 5 år.
Bilde av en gjeng med barn som har vært og fått vaksine. Disse kom alene, og bar på hverandre. Rørende.
l
Her kan dere se bilde av en ganske så stilig sykkel. Det er ikke unormalt at barnesetene er laget av en stol. Kreativitet, det kaller vi dette:)
tirsdag 8. november 2011
Litt oppdatering i bilder:)
Liten forklaring av bildene:
Bilde 1:
Her kan du se bilde av to nydelige babyer som ligger på nyfødt intensiv(ICU). Dette er ei intensiv avdeling for de premature/nyfødte. Vi har alle 4 vært innom denne avdelingen. Her er det mange inntrykk, og ofte veldig syke,små barn. Babyen til venstre er ikke mer en ca. 1000 gram, og gutten på siden er ca 2800. Det er stor forskjell - en kunne faktisk ikke kjenne at man hadde en liten babygutt på armene.
Bilde 2:
Her er bergenstudentene og vi 4 samlet utføre internatet vi bor på. Bergenstudentene er ferdige med sine 5 uker her - og de har nå reist avgårde på safari/Zansibar før hjemreise. Vi ønsker de en god ferie. Kjekt å bli treft med dere alle:)
Bilde 3:
Vi var på helgetur til Arusha. Å, så fantastisk. Sol, badebasseng og varm dusj. Det var så fantastisk - åh. Varm dusj var etterlengta, ikke minst att vi kan stå i oppreist stilling. Og dusjen var det skikkelig trykk i. Vi slapp og stappe hodet i vasken for å vaske håret. Men vi må innrømme det var deilig å være tilbake på Haydom området igjen. Vi føler oss litt hjemme her. Sengen, lukten, menneskene, sykehuset - alt. Åh - Lykke. Men vi er klare for arbeid i igjen - noe som både kan være en god latter med gode folk, og tårer for pasienter som er syke og som ikke klarer seg.
Bildet av oss når vi har landet på haydom. Vi tok minifly fra Arusha. Kjempegøy opplevelse. Anbefales.
Bilde 4:
Sophie og Malin trengte litt matpause på markede. Smultring - ikke feil:)
Bilde 5:
Marianne er kjempefornøyd. Her vasker hun bekken(så pas. går på do i). Disse vaskes i Norge i maskiner som vaskes med høy. temp så alle basselusker blir borte. Her består maskinen av 6 kraner som spyler bekkene i kaldt vann. Ja, hva kan vi si? hehe.
onsdag 26. oktober 2011
HALLO I LUKEN:)
Hei og hå alle sammen:)))
Da syns vi det var på tide med en liten oppdatering fra oss her nede på Haydom. I skrivende stund sitter Line og Malin og nyter et godt, glass med Cola - Cola. Det er kjempevarmt her nede om dagene - vi er litt overbevist om at det i dag var omtrent 40 grader(og vindstille). Vi velger og ikke snakke mer om været nå - så dere ikke blir bitre over den kalde vinden og regnet hjemme - som dere kanskje allerede er.
Det har dessverre vært litt "basselusker" på besøk hos oss i forrige uke, og de er forsatt litt til stede. Sophie var den første til og merke disse uvelkomne gjestene. Hodepine og sår hals gjorde henne slapp som bare det - men det gikk over i ligaste laget. Line var ikke så heldig, hun ble liggende hele helgen, og gikk glipp av brullypet som hun hadde gledet seg sååå veldig til. Til og med den afrikanskje skreddersydde kjolen hang klar. Men de tre andre jentene var heldige og fikk med seg denne spesielle begivenheten. Det var LITT av en opplevelse. Det som slo oss mest - brudeparet så ikke noe særlig glade ut i det hele. Mer lei seg kanskje. Vi hadde på forhånd fått vite at dette var normalt, fordi de da skulle "skilles" fra familiene, og starte egen. Det var trommer, trompeter og høylytte sang så og si hele dagen - og Malin var lettere sliten i hodet da hun kom hjem på kvelden. Det måtte være måte på sang og musikk. Til og med Line som lå syk hjemme i sengen kunne høre lydene. Så et tips til dere som skal være med i afrikansk bryllup: Ørepropper kan være smart - men for all del. Opplevelsen er fantastisk:)) Kveldens høgdepunkt var når den flotte, nydelige kaken ankom bordet. Sa vi kake? Åh, nei. Ikke helt en kake. Det var en helstekt SAU, som var pyntet med gulerøtter og agurk, og ikke minst en grasstuss i munnen. Noe så nydelig. Malin uttalte sa hun så dette synet: "Jeg nekter og spise fra den sauen". MEN hun kunne ikke la være og prøve en bit, og det smakte jammen ikke verst. Alt i alt var det en kjempe innholdsrik og kjekk dag. Vi hadde på forhånd bestilt bil som skulle frakte oss til og fra bryllupet. På vei hjem hoppet det 9 afrikanske passasjere inn i bilen - ikke at det var trangt i fra før. Vi satt nå som sill i tønner hele gjengen. Hun ene afrikaneren kunne snakke litt norsk, hun hadde vært barnepike for en norsk familie. Hun hadde et ønske. Kunne ikke jentene synge en norsk sang til de? Joda - vi slo til med tore tang. For en biltur - kjempestemning. Og til gjengjeld sang de, "Chakutumaini sina", en fantastiske sang de bruker og synge i Sala om morningen.
Denne uken har vi startet i ny praksis. Line og Malin har byttet til psykriatisk enhet og Amani Ward(avrusningsklinikk) hvor vi skal være i 2 uker. Sophie og Marianne skal være to uker nå på ICU(intensivavdelingen). Line og Malin har hatt noen spennende, men litt spesielle dager på psykriatisk enhet. Denne er veeldig annerledes fra en psykriatisk enhet hjemme, men folkene som jobber er veldig dyktige og inkluderer oss i arbeidet deres. En stor utfordring på denne avdelingen er språket. Det blir litt mer observasjon denne uken, mens neste uke når vi flytter over til Amani, kan det være lettere og være mer aktiv. Mange av disse pasientene snakker engelsk - noe som gjør det litt lettere for oss alle.
I morgen(torsdag) skal Line og Malin på fødeavdelingen. Dette ser vi VELDIG frem til, selv om det nok blir en veldig tøff opplevelse. Vi har hørt en del historier fra denne avdelingen, både gode og vonde, så vi ser frem til å få oppleve denne plassen. Det fødes ca. 20 - 30 barn i døgnet her nede. Det er gratis og føde her på sykehuset(frem til Januar 2012), så det er mange som kommer til Haydom for å føde. Vi gleder oss - dere hører mer om dette senere.
Sophie og Marianne stortrives på ICU. Begge er veldig positivt overrasket over endringene som har blir gjort den siste tiden på avdelingen. Det er mindre pårørende til stede, og sykepleirne får et mer helhetlig ansvar for pasienten. Det er også lettere og kunne obeservere pasienten når det ikke er 10 pårørende tilstede rundt sengen.
Idag(onsdag) er planen at vi skal besøke den ene sykepleiren som jobber på Lena Ward(barneavdelingen). Dette ser vi frem til. Vi har lagt frem et sett med klær til den minste jenta hennes - som en gave for att vi får besøke hjemmet deres. Det skal bli spennende og se hvordan de bor.
Vi håper dere har det flott hjemme - i regnet(neida), vi syns faktisk litt synd om dere. Og vi håper værgudene snart er med dokk. Vi kan sende dere litt sol og varme - for her nede er det HETT!!
STOR KLEM FRA OSS:)))
Da syns vi det var på tide med en liten oppdatering fra oss her nede på Haydom. I skrivende stund sitter Line og Malin og nyter et godt, glass med Cola - Cola. Det er kjempevarmt her nede om dagene - vi er litt overbevist om at det i dag var omtrent 40 grader(og vindstille). Vi velger og ikke snakke mer om været nå - så dere ikke blir bitre over den kalde vinden og regnet hjemme - som dere kanskje allerede er.
Det har dessverre vært litt "basselusker" på besøk hos oss i forrige uke, og de er forsatt litt til stede. Sophie var den første til og merke disse uvelkomne gjestene. Hodepine og sår hals gjorde henne slapp som bare det - men det gikk over i ligaste laget. Line var ikke så heldig, hun ble liggende hele helgen, og gikk glipp av brullypet som hun hadde gledet seg sååå veldig til. Til og med den afrikanskje skreddersydde kjolen hang klar. Men de tre andre jentene var heldige og fikk med seg denne spesielle begivenheten. Det var LITT av en opplevelse. Det som slo oss mest - brudeparet så ikke noe særlig glade ut i det hele. Mer lei seg kanskje. Vi hadde på forhånd fått vite at dette var normalt, fordi de da skulle "skilles" fra familiene, og starte egen. Det var trommer, trompeter og høylytte sang så og si hele dagen - og Malin var lettere sliten i hodet da hun kom hjem på kvelden. Det måtte være måte på sang og musikk. Til og med Line som lå syk hjemme i sengen kunne høre lydene. Så et tips til dere som skal være med i afrikansk bryllup: Ørepropper kan være smart - men for all del. Opplevelsen er fantastisk:)) Kveldens høgdepunkt var når den flotte, nydelige kaken ankom bordet. Sa vi kake? Åh, nei. Ikke helt en kake. Det var en helstekt SAU, som var pyntet med gulerøtter og agurk, og ikke minst en grasstuss i munnen. Noe så nydelig. Malin uttalte sa hun så dette synet: "Jeg nekter og spise fra den sauen". MEN hun kunne ikke la være og prøve en bit, og det smakte jammen ikke verst. Alt i alt var det en kjempe innholdsrik og kjekk dag. Vi hadde på forhånd bestilt bil som skulle frakte oss til og fra bryllupet. På vei hjem hoppet det 9 afrikanske passasjere inn i bilen - ikke at det var trangt i fra før. Vi satt nå som sill i tønner hele gjengen. Hun ene afrikaneren kunne snakke litt norsk, hun hadde vært barnepike for en norsk familie. Hun hadde et ønske. Kunne ikke jentene synge en norsk sang til de? Joda - vi slo til med tore tang. For en biltur - kjempestemning. Og til gjengjeld sang de, "Chakutumaini sina", en fantastiske sang de bruker og synge i Sala om morningen.
Denne uken har vi startet i ny praksis. Line og Malin har byttet til psykriatisk enhet og Amani Ward(avrusningsklinikk) hvor vi skal være i 2 uker. Sophie og Marianne skal være to uker nå på ICU(intensivavdelingen). Line og Malin har hatt noen spennende, men litt spesielle dager på psykriatisk enhet. Denne er veeldig annerledes fra en psykriatisk enhet hjemme, men folkene som jobber er veldig dyktige og inkluderer oss i arbeidet deres. En stor utfordring på denne avdelingen er språket. Det blir litt mer observasjon denne uken, mens neste uke når vi flytter over til Amani, kan det være lettere og være mer aktiv. Mange av disse pasientene snakker engelsk - noe som gjør det litt lettere for oss alle.
I morgen(torsdag) skal Line og Malin på fødeavdelingen. Dette ser vi VELDIG frem til, selv om det nok blir en veldig tøff opplevelse. Vi har hørt en del historier fra denne avdelingen, både gode og vonde, så vi ser frem til å få oppleve denne plassen. Det fødes ca. 20 - 30 barn i døgnet her nede. Det er gratis og føde her på sykehuset(frem til Januar 2012), så det er mange som kommer til Haydom for å føde. Vi gleder oss - dere hører mer om dette senere.
Sophie og Marianne stortrives på ICU. Begge er veldig positivt overrasket over endringene som har blir gjort den siste tiden på avdelingen. Det er mindre pårørende til stede, og sykepleirne får et mer helhetlig ansvar for pasienten. Det er også lettere og kunne obeservere pasienten når det ikke er 10 pårørende tilstede rundt sengen.
Idag(onsdag) er planen at vi skal besøke den ene sykepleiren som jobber på Lena Ward(barneavdelingen). Dette ser vi frem til. Vi har lagt frem et sett med klær til den minste jenta hennes - som en gave for att vi får besøke hjemmet deres. Det skal bli spennende og se hvordan de bor.
Vi håper dere har det flott hjemme - i regnet(neida), vi syns faktisk litt synd om dere. Og vi håper værgudene snart er med dokk. Vi kan sende dere litt sol og varme - for her nede er det HETT!!
STOR KLEM FRA OSS:)))
onsdag 19. oktober 2011
Litt til bilder
Med bilen vii hadde på turen på lørdag hvor vi delte ut klær til Hadzabe folket, veldig kjekt:)
Pete Oliver på snakefarmen vi besøkte. Dette er den største slangen han har inne for øyeblikket, pytonslange. Den er 18 fot og fanget i fri natur. Hun var veldig hissig når han prøvde ta henne opp den dagen, så hun havnet raskt ned i buret igjen:)
Her er vasken hvor vi rett som det er vasker håret, DEILIG:)
Line og et av barna på sykehuset:)
Klare for jobb...
tirsdag 18. oktober 2011
Her er noen få bilder:)
Her er et bilde av oss utenfor et av husene til Hadzabe folket.. Inni her var det svært lite ting, men det var en dobbeltseng med madrass!!
Dette treet bilr kalt et hellig tre.. Guiden sa at for lenge siden var en høvding som hugget ned alle trærne i området i forsøk på å bli kvitt tzetze fluene, men dette treet sparte de fordi det var hellig. Det sies at du sover trygt under det, og mange river av blader fra et tre eller en busk og legger under for å få oppfyllt ønsker:)
Dette er en dame som hører til Datoga folket. Bildet er tatt på senga inni huset hennes...
Dette er hvordan det stort sett ser ut på sykehusområdet. Alle bygningene er omtrent like og med disse fargene..
Vi legger ut mer bilder så fort vi har tid:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)